Hva bør hennes tittel være?

Med på listen er blant andre yrker også fylkesmann, sivilombudsmann og fortsatt også riksmeklingsmann.

– Det er rart at vi opprettholder disse begrepene i en tid da vi ønsker at roller skal kunne fylles av ulike kjønn og ulike mennesker, sier likestillingsombud Sunniva Ørstavik til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Helsebror og jordfar?

Hun mener at jordmor og helsesøster ikke bidrar til å rekruttere unge menn til helsevesenet. Dernest vil det være symbolsk viktig å endre titler som rådmann
og lensmann for å få opp kvinneandelen i disse maktjobbene.

– Det er riktignok en liten symbolsk handling, og mange andre skritt må tas for å kjempe mot stereotypiene våre, men å endre titlene kan være et viktig lite skritt, sier Ørstavik.

– Språk er makt

Hun viser også til at de politiske partiene har tatt kjønnsnøytrale grep og endret betegnelser som formann til partileder. Som ombud utfordrer Ørstavik alle til å tenke over disse stereotypiene som vi bekrefter med gammeldags tittelbruk.

– Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Det er ikke på grunn av disse titlene, men jeg mener at språk er makt, og det ville være lurt av oss å ikke feste tradisjonelle kjønnsbetegnelser til tradisjonelle roller i samfunnet.

– Skal utredes

Leder av landsgruppen av helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik, sier at tittelen helsesøster skal utredes i landsgruppen.

– Vi har ikke vedtatt at tittelen skal endres, men vi skal nå se på om vi kan komme opp med gode alternativer.

På den annen side er en av landets kvinnelige rådmenn, Kirsten Lehne Pedersen i Andøy kommune i Nordland, lite opptatt av tittelen hun bærer.

– Jeg er mer opptatt av innholdet i tjenestene og at folk forstår titlene. Hvis det går an å finne kjønnsnøytrale titler som folk vil forstå, er jo det fint. Men for meg er ikke dette en stor og viktig sak, og jeg ser ikke noe umiddelbart behov for å gjøre noe med dette.