Hopp til innhold

– Stortinget bør evaluere Finnmarksloven

Hverken fylkesordfører Runar Sjåstad eller sametingspresident Egil Olli ønsker en evaluering.

Finnmarkseiendommen

Illustrasjonsbilde.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Etter tre år med Finnmarksloven synes jeg at det er på tide å evaluere lovverket for å se om vi utvikler oss i den retningen som vi har ønsket oss. Den jobben må Stortinget ta, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Finnmark, Kåre Simensen.

Stortingsrepresentanten har tidligere uttalt til NRK Finnmark at "mange av de beslutningene som er tatt i FeFo er i strid med folkets forventninger".

– Det er en spisset formulering, men vi ser at det i små enkeltsaker er stor avstand mellom folket og ledelsen i FeFo. Eksempelvis gjelder det tomtepriser - i og med at folket er definert som eiere har det store flertallet helt andre forventninger til prissettingen av tomt. FeFo legger seg på markedspris, som vi vet i mange tilfeller utkonkurrerer investorer fra eget fylke. Små enkeltsaker som i sum skaper støy, sier han.

Til beste for fylkets befolkning

Finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark. Et område større enn Danmark overføres fra statlig til lokalt eierskap. Eksisterende, opparbeidede rettigheter skal kartlegges og anerkjennes.

– Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv, heter det på hjemmesidene til Finnmarkseiendommen .

Ny politisk runde om loven

– Jeg ønsker en debatt i fylket som omhandler loven. Dersom folket mener at det er behov for en lovendring, skal det skje i Stortinget. Jeg ønsker at FeFo skal utvikle seg i harmoni med folket - at man skal tenke at dette er noe som man eier sammen - og på den måte skape utvikling i fylket, sier stortingspolitiker Kåre Simensen til NRK Sámi Radio.

– Så du ønsker en ny politisk runde i Finnmark om loven?

– Ja, men ikke for å fjerne loven, men for å finne ut av hvordan vi skal komme videre. Da må vi kanskje våge å diskutere vanskelige temaer, sier han.

Ikke enige

Runar Sjåstad

Fylkesordfører Runar Sjåstad vil ikke foreslå at Stortinget evaluerer Finnmarksloven - ennå.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Men det er ikke fylkesordfører i Finnmark enig i.

– På et eller annet tidspunkt vil det være riktig å evaluere loven og muligens da også komme med konkrete forslag til endringer. Vi må huske på at det er en ny konstruksjon og en ny lov. Med tid vil vi få nye erfaringer som kan resultere i en evaluering og endring på sikt. Men tiden er ikke inne for å ta en gjennomgang av loven ennå, sier Runar Sjåstad.

Sametingspresident Egil Olli vil heller ikke fremme forslag om en evaluering.

–Det er for tidlig å evaluere loven nå da den ennå ikke har virket lenge nok, sier Olli.

– Uklart eierskap

Stortingsrepresentant Kåre Simensen mener at styret i Finnmarkseiendommen må se nærmere på formålsparagrafene i Finnmarksloven.

– Jeg stiller ikke spørsmål til formålet med loven, men jeg synes at eierskapet har vært veldig uklart. Jeg ønsker en debatt om hvem som eier finnmarkseiendommen. Det er nødvendig med en slik debatt. Eierne er folket og de er ikke med i beslutningene. Jeg ønsker at FeFo skal utvikle seg videre, men da må organet være godt forankret hos eierne. Det er det ikke i dag, sier Simensen.

Men sametingspresident Egil Olli mener at formålsparagrafen er klar nok.

– Forvaltningen av finnmark skal komme finnmark til gode. Især gjelder det samiske interesser, sier Olli.

Olli er enig i at enkeltsaker den siste tiden har kunne tolkes dit hen at det er stor avstand mellom folket og styret i FeFo, men mener ikke at det skyldes loven.

Sametingspresident Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli synes det er for tidlig med en evaluering av Finnmarksloven.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.