Hopp til innhold

– Jeg fortjener denne prisen

Det er først nå at den samiske og verdenskjente artisten Mari Boine våger å erkjenne at hennes arbeid gjennom nærmere 30 år fortjener heder og ære. I går kveld mottok hun nok en pris - igjen.

Mari Boine mottar pris

Mari Boine måtte flere ganger opp på scenen for å ta imot blomster og gratulasjoner under gårsdagens pristutdeling på Stratos i Oslo.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Jeg er veldig glad, men det har jo nesten vært litt for mye av det gode, ler Mari Boine til NRK Sámi Radio etter at hun i går kveld mottok Norsk Kulturråds ærespris for 2009 foran en fullsatt sal i Folketeaterbygningen i Oslo.

Prisdryss

Denne høsten har Mari Boine blitt tildelt fire ulike kultur- og ærespriser, som for eksempel Anders Jahres kulturpris i september og nå kulturrådets ærespris. I høst ble hun også utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for hennes allsidige kunstneriske virke.

– Jeg har begynt å si til meg selv at mitt arbeid de siste 30 årene har vært viktig, og at jeg fortsatt gjør et viktig arbeid. Jeg har bestemt meg for å nyte dette, sier Boine.


Mari Boine synger for publikum

Mari Boine sang for inviterte gjester som hadde kommet for å feire prisvinneren.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Vår største kunstner

Norsk Kulturråds ærespris blir hvert år tildelt en person som har gjort en vesentlig innsats for norsk kulturliv og er på 500.000 norske kroner. Kulturrådet var ikke i tvil da de skulle avgjøre hvem som skulle få den gjeve æresprisen som har blitt utdelt årlig siden 1968.

– Det var virkelig på tide at Mari Boine fikk denne prisen. Når man tenker på bredden i hennes kunstnerskap, både i nasjonal og internasjonal sammenheng, så er hun en av våre aller største kunstnere gjennom tidene, sier leder i kulturrådet, Bentein Baardson.

Mari Boine og Bentein Baardson.

Leder i Norsk Kulturråd, Bentein Baardson, sier at prisen er vel fortjent.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Mari og Obamas år

– Det har sannelig vært mitt og Obamas år. Jeg er ikke like sikker på om Obama har gjort seg fortjent til sin pris riktig ennå. Selv om det var mange andre som også hadde fortjent denne prisen, vel .. jeg fortjente den jeg og, sa en glad og lattermild Mari Boine i sin takketale, til rungende latter fra salen.

Sametingspresident Egil Olli (Ap) var full av lovord etter prisutdelingen.

– Hun fremmer samisk kultur, liv og identitet gjennom sitt kunstneriske virke. Hun gjør faktisk en stor jobb som jeg er veldig stolt av - og hun gjør den jobben mye bedre enn det jeg gjennom mine 20 år i politikken har klart å gjøre, sier en glad sametingspresident.

Mari Boine og Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap) overrekker blomster fra Sametinget til prisvinneren.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK