Hopp til innhold

Kommunen svarer ikke

To maskinentreprenører i Karasjok har klaget på kommunens anbudskonkurranse om brøyting. Første klagen ble sendt kommunen for ni måneder siden og etter den tid har flere klager og purringer blitt sendt, men kommunen svarer ikke.

Kárášjoga gielda - Karasjok kommune
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Etter ni måneders venting på svar fra Karasjok kommune, vil advokaten for to maskinentreprenører i kommunen nå klage kommunen inn for fylkesmannen.

De to maskinentreprenørene har klaget på gjennomføringen av anbudskonkurransen om brøytingen og at kommunen stiller ulike krav til deltakerne.

Uvanlig lang tid

Advokatfullmektig, Tone C. Gulliksen i Maskinentreprenørenes Forbund, sier at dette er en uavnelig situasjon, det at en offentlig instans som en kommune, ikke svarer på henvendelser tross gjentatte purringer over lang tid.

– Jeg vil si at dette er uvanlig og siden vi ikke får noen svar og ikke får innblikk i saksinnholdet, så blir vi forhindret til å videre forfølge saken, sier Gulliksen.

Brøyteanbud

Hektisk dag for brøytemannskapet.

Brøytebil

Foto: Heidi Lise Bakke / NRK

De to maskinentreprenørene har klaget på kommunens saksbehanlding av de forskjellige anbudene. Blant annet hevder de at Karasjok kommune har brutt overordnede krav til forutberegnelighet. Dette fordi det foreligger ulik og ikke ensartet informasjon om kravene som stilles til deltakerne i konkurranser.

Jurist Ann-Karin Bjørbæk, hos fylkesmannen i Finnmark sier de vil gi pålegg til Karasjok kommune om snarest å svare på klagene fra maskinentreprenørene. Kommunene er pålagt til å følge Forvaltningslovens § 11 a.

Sykdom har skylden

Kjell Sæhter

Ordfører Kjell Sæhter

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Ordfører Kjell Sæhter i Karasjok sier at de har hatt svikt i rutinene når det gjelder denne saken.

– Saksbehandleren for denne type saker har vært langtidssykemeldt og derfor har alle disse sakene blitt liggende uten å bli besvart, sier Sæhter.

HØR: Kjell sæhter

Han lover at det i løpet av uken vil bli sendt et svar på henvendelsene i denne saken og at kommunen nå vil se på interne rutiner.

Adressert til rådmannen

Ordfører Sæhter kan ikke svare på hvorfor klagerne ikke har fått svar all den tid de har adressert klagene og purringene til kommunens rådmann og ikke til vedkommende saksbehandler.

Korte nyheter

  • Dáhtošii dutkat manne mánát rittus masse eadnegielas

    Les på norsk.

    Dán vahko lea Stuorradikkis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta gulaskuddan.

    77 jagi boares Jarl Hellesvik mielas leat maŋŋá soađi skuvlainternáhtat ožžon stuorra oasi sivas go sápmelaččat ja kvenat dáruiduhtto.

    Hellesvik, gii ieš orui internáhtas jagiid bajásšaddamis, mielas berre

    Hellesvik lea orron eanaš mánnávuođajagiid internáhtas, ja su mielas livčče berren eambbo dutkat manin mánát rittus masse sin eadnegiela, sámegiela, go mánát siseatnamis eai massán gielas.

  • Dutket kvenaid ja norggasuopmelaččaid

    Les på norsk.

    UiT dutkit dutkagohtet nuorra kvenaid ja norggasuopmelaččaid dearvvašvuođa. Dutkit leat čoaggigoahtán dieđuid ođđa dutkanprošektii.

    Dan muitala prošeavtta dutki ja poastadoavttir, Soile Hämäläinen.

    Prošeavtta ulbmilin lea ásahit bijuid mat loktejit skuvlla- ja dearvvašvuođabargiid máhttu, nu ahte buorebut sáhttet vuostáiváldet nuorra kvenaid ja norggasápmelaččaid.

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.