Hopp til innhold

Flerspråklighet bidrar til kreativitet

Flerspråklige har store fordeler i forhold til de som bare behersker ett språk, viser ny forskning.

Skolebarn med sekk

Illustrasjonsfoto.

Foto: SALVAT YVES / PHOTOPQR/LE PROGRES

En internasjonal forskergruppe koordinert av David Marsh fra Jyväskylä Universitet har forsket på flerspråklighet.

Forskergruppen har utforsket seks hovedområder der flerspråklighet og komplekse tankeprosesser bringer en betydelig fordel for individer som er i stand til å bruke flere språk.

Disse omfatter læring generelt, kompleks tenkning og kreativitet, mental fleksibilitet, mellommenneskelige og kommunikasjonsevner, og selv en mulig forsinkelse i starten av alder relaterte psykiske sykdommer senere i livet.

Hjernekapasiteten utnyttes

Resultatene fra den nylige publiserte undersøkelsen viser at selv om det er vanskelig å etablere en direkte kausalt årsak, er det sannsynlig at flerspråklighet produserer en betydelig fordel i å utnytte en persons hjernekapasitet så kreativt som mulig.

Ifølge forskning utført av teamet ble det foreslått at endringer i hjernens aktivitet oppstår ikke bare om den enkelte er tospråklig eller trespråklig, men at disse endringene i hjernens elektriske aktivitet skjer også i begynnelsen når man lærer et nytt språk. Dette er veldig lovende og inspirerende for alle de som ønsker å lære et nytt språk, skriver morsmal.org .

Forbindelsen mellom ferdigheter og bruk av flere språk og positive kognitive effekter på hjernen og tenkning er ikke et nytt emne innenfor vitenskapelige kretser. Det har vært flere undersøkelser og publikasjoner i dette området som viser at muligheten for en person å bruke mer enn ett språk bidrar i betydelig grad.

Presentert bevis for første gang

Likevel, rapporten fra forskergruppen oppnevnt av EU-kommisjonen, "The Contribution of Multilingualism til Kreativitet", klarte for første gang å presentere bevis. Forskningen er utført ved å søke gjennom flere studier og gi spesiell oppmerksomhet på nyere forskning på hjernen.

Denne studien ble gjennomført i perioden mai 2008 til juni 2009 på tvers av alle 27 EU-medlemsstater inklusiv Norge og Tyrkia. Den bestod av en analyse av vitenskapelig litteratur. Forskerteamet formulert fem hypoteser, som gis av Europakommisjonen:

  • Det er en kobling mellom flerspråklighet og kreativitet.
  • Flerspråklighet gir bredere tilgang til informasjon.
  • Flerspråklighet tilbyr alternative måter å organisere tanker på.
  • Flerspråklighet tilbyr alternative måter å oppfatte omverdenen.
  • Å lære et nytt språk øker potensialet for kreativ tenkning.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK