Hopp til innhold

– Et endelig hjem

Et splitter nytt teaterbygg står på trappene i hjertet av Kautokeino. Teatersjefen er overbevist om at det samiske nasjonalteateret nå virkelig skal frem i lyset.

Skisse av det nye Beaivvaš-bygget

Skisse av det nye teaterbygget til Beaivvaš.

Foto: Beaivváš Sámi Našunálateáhter / Jappe Nielsen

Det samiske nasjonalteateret Beaivváš markerer snart sin 30-års dag og fra oppstarten har teateret holdt til i lokalene til det gamle kulturhuset . Det nye bygget markerer et skille og vil være betydningsfullt, mener en glad teatersjef.

– Det handler om selve identiteten til teateret. Beaivváš får et endelig hjem. Jeg tror det vil øke bevisstheten og interessen rundt teateret. Det samiske nasjonalteateret skal nå frem i lyset, sier Haukur J. Gunnarsson.

Kautokeinos opera

I går ettermiddag presenterte teateret i samarbeid med kommunen, skisseprosjektet til det nye teaterbygget i Kautokeino. Byggets grunnidé er et levende teaterverksted i et moderne uttrykk.

– Det er et vakkert bygg som ikke er for stort eller for prangende. Det er moderne, estetisk og det vil bli lagt merke til. Samtidig er det et bygg som passer inn i bygda og som blir en del av den, sier Gunnarsson.

Og at det vil være et landemerke – det er han ikke i tvil om.

– Det kommer til å bli Kautokeinos operahus. Jeg tror alle i bygda vil være stolte av bygget, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildene)

Skisse av Beaivvaš-bygget

Skisse av det nye teaterbygget i Kautokeino.

Foto: Beaivváš Sámi Našunálateáhter / Jappe Nielsen
Skisse av Beivvaš-teaterbygget

Skisse av det nye teaterbygget.

Foto: Beaivváš Sámi Našunálateáhter / Jappe Nielsen

Å jobbe med hjertet

Arkitektene bak skissen er Isak Runeson og Jappe Nielsen. De fikk i oppdrag å tegne det nye teaterbygget, noe som har vært mer utfordrende enn de prosjektene som de til daglig jobber med.

– Her er det så mange flere elementer, så mange flere krav både til estetikk og funksjon. Det har vært veldig spennende for alle er inne i prosjektet med både hodet og hjertet. Jeg har aldri jobbet med samiske prosjektet, så her har jeg måttet omstille meg og våge å tenke nytt, sier Jeppe Nielsen.

Arkitekt Jappe Nielsen

Arkitekt Jappe Nielsen presenterer skissene.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

100 millioner

Gullik Hanssen har tatt på seg jobben med å skaffe private investorer til bygget som forhåpentligvis står ferdig om to eller tre år. Hanssen ble involvert i prosjektet under en middag på Hurtigruta i fjor. Ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, var også til stede og henvendte seg til Hanssen.

– Han sa plutselig til meg: "Gullik, nå må vi bygge teater".

– Hva sa du da?

– "Ja, da får vi gjøre det da", svarte jeg. Og nå er vi i gang, sier Hanssen.

Selve bygget vil koste 75 millioner kroner og i tillegg kommer alt det tekniske utstyret. Tilsammen vil prislappen bli på 100 millioner kroner.

– Jeg har vært i kontakt med noen investorer i Oslo og jeg har fått veldig mange positive signaler. Jeg tror ikke det skal være et problem, sier Hansen, som tror at store deler av finansieringen er på plass innen påske.

Teatersjef ved Beaivvaš Haukur Gunnarsson og Gullik Hanssen

Teatersjef Haukur Gunnarsson og Gullik Hanssen.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Ville ikke vente 20 år

Ordfører Klemet Erland Hætta er glad for at prosjektet nå endelig er i gang og han gleder seg til tiden fremover som han tror blir veldig spennende. Idéen om et privatfinansiert teater, var ordførerens idé.

– Det er egentlig et enkelt spørsmål å besvare. Skal vi forsøke å jobbe for et teaterbygg og vente i 10-20 år før staten velger å finansiere det eller skal vi forsøke å appellere til privatinvestorer som kan gå i gang med prosjektet nå? Svaret gir seg selv, sier Hætta til NRK Sámi Radio.

Ordføreren tror at teaterbygget vil bety mye for lokalsamfunnet.

– Det vil gi de ansatte ved teateret de beste forutsetninger for arbeidet deres. Samtidig tror jeg at det kan motivere unge folk til å engasjere seg i teateret. Og for den øvrige befolkningen vil dette bety et stort løft i kulturtilbudet, sier Hætta.

– Ble forskrekket

Da skissene ble presentert i går ettermiddag, skvatt sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja) i stolen.

– Jeg ble litt forskrekket, det virket som en hvit kolossal bygning. Men så ser man at alt er så gjennomtenkt, sier hun.

Vars trekker frem de spennende løsningene som har blitt gjort og ikke minst muligheten til å ha et sted å vise frem kunsten til avdøde Áillohaš, som noe udelt positivt.

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars er imponert over skissene til det nye teaterbygget i Kautokeino.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Garanti

Sametingspresident Egil Olli (Ap) har tidligere garantert for husleien og visepresidenten bekrefter at sametingsrådet fortsatt vil jobbe for en slik garanti.

– Sametinget har garantert at husleien blir dekket på en eller annen måte. Nå må vi se på hvordan det skal dekkes, sier Vars.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK