Hopp til innhold

Etterlyser bedre samarbeid mellom grensene

I dag ble Sametingets ungdomskonferanse avsluttet. Konklusjonen er at samiske ungdommer blant annet etterlyser større samarbeid mellom samiske utdanningsinstitusjoner over landegrensene.

Deltakerne på Sametingets ungdomskonferanse 2009

Deltakerne på Sametingets ungdomskonferanse 2009

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Arbeidsgruppen til Sametingets ungdomspolitiske utvalg la fram det samlede resultatet til de forskjellige arbeidsgruppene om hva de synes er viktig i temaet utdanning.

I resolusjonen etterlyser de et større samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i Norden, de vil at samisk ungdom skal lettere kunne ta hele eller deler av utdanningen i nabolandene.

- Det bør utarbeides en oversikt over hvilke samiske utdanninger som tilbys i Norden, dette for å gjøre det lettere å velge utdanning, sa arbeidsgruppa under presentasjonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Presentasjonen av resolusjonen

Presentasjonen av resolusjonen

Foto: Sigve Nedredal / NRK

- Mindre hindringer av grensene

Nestleder Mats Jonas Pavall i SUPU sier at det er viktig at landegrenser ikke hindrer samisk ungdom i å ta den utdanningen de ønsker.

- Det bør ikke være slik at ungdom hindres i å ta en utdannelse i et annet land på grunn av for eksempel at de ikke får støtte til utdanningen, sier Pavall.

- Viktig å høre på de unge

Kirsti Guvsám

Kirsti Guvsám (NSR)

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingsrepresentant Kirsti Guvsám i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen på Sametinget var invitert til å delta på konferansen. Hun er godt fornøyd med konferansen.

- Dette har vært kjempeinteressant, og det er flott å se at det finnes så mange flinke samiske ungdommer, sier Guvsám.

Hun sier at slike konferanser er viktig fordi da får de kjennskap til unges syn i forskjellige temaer som de kan fremme på Sametinget.

Forskjellige samiske språk som valgfag

Et annet forslag i resolusjonen er at det bør være mulig å velge flere forskjellige samiske språk som valgfag på skolen. Det vil si at de som for eksempel har nordsamisk som morsmål skal få muligeten til å lære seg lule- eller sørsamisk.

Guvsám synes det er en god idé:

- Dette er et veldig viktig og godt forslag, sier hun.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.