Hopp til innhold

Mari erobret Operaen

Mari Boine joiket seg inn i publikums hjerter på Operaen sist helg. Operadirektør, Tom Remlov er svært positiv til at samisk musikk høres på den nasjonale opera scenen. Nå vil Remlov ha mer av Mari Boine.

Mari Boine på Opera
Foto: Johs Kalvemo / NRK

– Du skal ikke ha hørt mange takter, før du vet hvem det er som står på scenen, sier Remlov etter søndagens konsert.
Han sier Boines særegne musikkstil er et kvalitetsmerke.
– Det som er seg selv likt, er kvalitet, der stiller Mari Boine i første rekke, sier Operadirektøren.

Operadirektør, Tom Remlov
Foto: Johs Kalvemo / NRK

Vil ha mer av Mari Boine


Alle billettene til kveldskonserten ble utsolgt. Konserten hadde utgangspunkt i Boines ferske album, Sterna Paradisea, som har fått svært gode kritikker i media.

Publikum var så fornøyd med Boines musikk at de ikke vill gi slipp på henne før etter flere ekstranummer.

Operadirektør Tom Remlov, sier Mari Boine er velkommen på Operaen flere ganger, når hun selv måtte ønske det.

Boine som skapt for Operaen

– Hennes type musikk og hennes personlighet, stemmer med det instrumentet som Operaen er, sier Remlov.

Hva kan urfolksmusikk bidra med på en operascene?

– De kan blant annet bidra til at vi andre får et innblikk og en opplevelse av musikken under idielle vilkår. Her er det så bra akustikk og gode forhold som gjør at publikmum får musikken i en rendyrket form, sier Operadirektøren.

Fra Finnmarksvidda til kulturens høyborg


Operadirektøren kaller det for harmoni, når samisk musikk møter kulturens høyborg, som Den Norske Operaen.

– Det harmonerer. Det er akkurat det det gjør, sier han.

– Et hus som dette er et resultat av en lang historisk utvikling, hvor man har perfeksjonert konsertforholdene for musikere. All musikk som har fått utvikle seg kommer fra tilsvarende steder som Finnmarksvidda. Mari Boines musikk , fra hun begynte til nå, har også utviklet seg kraftig, sier Remlov.

Boines integritet


Hva er Mari Boines styrke, når dere har åpnet dørene for henne?

– Hennes integritet, sier Remlov spontant.

Man skal ikke hørt mange takter av Mari Boines musikk, før man skjønner hvem som står på scenen, sier direktør for Den Norske Operaen.

Fra Tromsø til Oslo


Hun er en av mange som alltid har beundret Mari Boine. Søndag tok hun turen fra Tromsø til Oslo for å høre på hennes store idol.

Esther Fjellheim
Foto: Johs Kalvemo / NRK

Esther Fjellheim var en av mange festkledde samer, som var kommet langveisfarende for å oppleve Mari Boine.

– Mari er så fantastisk, at henne må vi følge litt rundt, sier Esther Fjellheim.

Fjellheim sier hun har fulgt Mari de siste 30 år.

– Det har vært fantastisk å få sett hvordan hun har utviklet seg, sier Fjellheim.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK