Hopp til innhold

Matlykke på Saltfjellet

– Ikke hverdagskost å åpne noe slikt som dette. Nå satser vi ordentlig på det vi kaller for kulinariske matretter, som vi i Nordland ønsker å profilere på, sier Saltdal-ordføreren.

Ordfører Kjell Magne Johansen gleder seg over tiltaket til ekteparet Oskal
Foto: Sander Andersen/NRK

Ordfører Kjell Magne Johansen i Saltdal smilte bredt da han åpnet Saltens eneste anlegg for nedskjæring av kjøtt på Saltfjellet forleden.

– Nå er Salten og Saltdal også satt på det kulinariske kartet, sier Johansen.

Helårsproduksjon

Saltfjell Reinprodukter, tilhørende Nina og Per Ole Oskal i Saltfjellet reinbeitedistrikt tar sats på å videreforedle lokale råvarer der reinkjøtt i mange varianter er hovedproduktet.

Ekteparet ser for seg helårsproduksjon i det 85 kvadratmeter store bygget som inneholder skjærehall med produksjonsmaskiner for videreforedling og pakking, kjøle- og fryserom samt tørkerom og en personaldel.

– Vi satser på saltfjellreinen, den har det beste kjøttet i verden. Og fra den skal vi lage mange delikatesser, smiler Per Ole Oskal.

Til sommeren etableres også et røykeri i samband med nedskjæringsanlegget.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kulinariusk opplevelse under åpninga av Saltfjell Reinprodukter

Kulinarisk opplevelse under åpninga av Saltfjell Reinprodukter.

Foto: Sander Andersen/NRK

Verdiskaping


Familiebedriften hadde sin begynnelse på baksida av en konvolutt. Det ble mange tegninger og mange konvolutter etter hvert, men i dag står endelig anlegget ferdig.

– Målet framover er først og fremst å sikre familiebedriftens eksistens, og det ser jo bra ut, så langt. Og når vi har kommet skikkelig i gang, har vi potensiale til å øke produksjonen, sier Per Ole Oskal som i sesongen regner med å ha 3-4 personer i arbeid.

Og de ferdige produktene håper de å få solgt gjennom samarbeidspartnere i tillegg til egen bil.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.