Hopp til innhold

Vil bestemme selv

Arbeiderpartiet vil kjempe for selvråderett og indre selvstyre i Sameland. Nestleder Helga Pedersen mener det er nødvendig å diskutere saken grundig.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli kjemper for økt samisk selvbestemmelse.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Det er spørs hva man legger i begrepene. Jeg oppfatter ikke dette som en samisk løsrivelse, og jeg frykter heller ikke at det er dette våre samepolitikere ønsker. Dette vil være helt uaktuelt. Vi må diskutere videre hva dette begrepet skal inneholde, sier Pedersen til NRK.

Forslaget om "moderne selvbestemmelse" for Sametinget fremmes i Aps utkast til valgprogram for sametingsvalget til høsten. Det behandles på partiets samepolitiske konferanse i Tromsø denne helga.

Blant mange av delegatene er forslaget kontroversielt. Søndag tar Aps samepolitikere endelig stilling til forslaget.

Sterkere rolle i Norge

Sametingspresident Egil Olli mener det er på tide at Sametinget får en enda tydeligere og sterkere rolle i Norge i tråd med kravet om selvbestemmelse og indre selvstyre.

- Blant annet bør Sametinget få muligheten til å lage lovforslag i saker som berører samene. Slik kan samiske interesser ivaretas på en bedre måte. I dag er det slik at Sametinget kommer med i behandlingen av et lovforslag først etter at regjeringen har lagt det fram. Likevel må det fortsatt være slik at det er Stortinget som skal vedta lovene, sier Olli til NRK.

Han understreker at økt samisk selvbestemmelse ikke betyr samisk løsrivelse.

LES OGSÅ: Vil ha halve kongeriket

Direktør Magne Ove Varsi ved Kompetansesenteret for urfolks rettigheter sier urfolks rett til selvbestemmelse er annerkjent internasjonalt.

- Å kunne lage lovforslag kan være en del av selvbestemmelse. Da vil Sametinget eventuelt komme på samme nivå som regjeringen, sier han.

Fortsatt på kollisjonskurs

Sametingspresident Olli mener Sametinget i framtiden må få økonomiske rammer som kan sikre og utvikle det samiske samfunnet. I forbindelse med den kommende mineralloven har han krevd at Sametinget får et eget urfolksvederlag av utvinningen av mineraler i samiske områder.

Helga Pedersen

Aps nestleder Helga Pedersen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Vi ønsker et urfolksvederlag blant annet fordi Sametinget har store oppgaver for seg. Derfor trenger vi økonomiske virkemidler for å nå våre mål for å utvikle og trygge det samiske samfunnet, sier Olli.

Her er han på kollisjonskurs med Aps ledelse. Nestleder Helga Pedersen gjorde det klart allerede i fjor om at det ikke ville bli aktuelt med et urfolksvederlag som Sametinget skal forvalte. Pedersen har ikke skiftet mening:

- Når loven legges fram til våren, så vil det bli slik jeg sa det i fjor. Vi har konkludert med hensyn til urfolksvederlaget, og kommet fram til at en forhøyet grunneieravgift i Finnmark skal forvaltes av Finnmarkseiendommen, sier hun.

Selv om nestlederen i Ap er krystallklar om at det ikke blir et urfolksvederlag, håper Egil Olli fortsatt på å vinne fram.

- Så lenge en lov ikke er gått igjennom i Stortinget, så må man få lov til å håpe.

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.