Hopp til innhold

Lær deg samisk på nettet

Universitetet i Tromsø lanserer et nytt språkkurs på nettet. Nå kan du lære deg samisk helt gratis, bare ved hjelp av en datamaskin og internett.

Datamaskin kan lære deg samisk

Christian Wächtler og Biret Anne Bals Baal

Berit Anne Bals Baal ved senter for samisk språkteknologi, viser det nye nettbaserte opplæringsprogrammet 'Oahpa!' til den tyske studenten Christian Wachtler.

Foto: Karen Inger Lise Anti / NRK

"Oahpa!" heter det nye internettbaserte læreverktøyet . Oversatt til norsk blir det "Lær!"

Språkkurset er utviklet av senteret ved samisk språkteknologi på Universitetet i Tromsø.

Det inneholder forskjellige språkøvelser, alt fra glosetrening, grammatikkøvelser og oppgaver med dialog.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Oahpa! dialog

På Oahpa! treffer du Káre som du kan føre en samtale med på samisk.

– Et vanskelig språk

Programmet er tilpasset flere nivåer, slik at både samiskspråklige som vil øve seg på grammatikken har nytte av det, så vel som en som ikke har lært seg språket ennå.

Student Christian Wachtler var en av de som prøvde ut det nye språkkurset i dag. Han er tysk og har samisk som fremmedspråk på universitetet.

– Samisk er et vaskelig språk å lære, sier studenten.

For han er det nettbaserte språkprogrammet et flott hjelpemiddel, spesielt når språklæreren ikke er tilgjengelig.

– Letter på lærebok-situasjonen

Forsker ved senteret for samisk språkteknologi, Berit Anne Bals Baal, mener at nettbaserte læremidler også bidrar til å dekke behovet for samiske lærebøker.

– Nå slipper lærere å lage øvingsoppgaver selv. De kan benytte seg av internettet, og la elvene jobbe med språkøvinger på Oahpa!-programmet, sier Bals.

Språkkurset er foreløpig kun på nordsamisk, men universitetet planlegger å utvikle et liknende program også på lule- og sørsamisk.

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton Stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká, nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.