Hopp til innhold

Dårlig år for Svalbardreinen

2008 blir det dårligste året for svalbardreinen på lang tid, viser forskning ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Reinkadaver

Reinkadaver på Svalbard.

Foto: Erik Ropstad

– Undersøkelsene våre viser at under ti prosent av simlene fikk kalv i år. I et normalår ligger tallet på rundt 80 prosent. Det gjør 2008 til det dårligste året for svalbardreinen siden 1996, sier forsker Audun Stien i NINA ved Polarmiljøsenteret i Tromsø i en pressemelding.

Forskningsprosjekt

Prosjektet ”Demografiske rater av Svalbard reinsdyr, variasjon med alder, kjønn og klima” har pågått siden 1994 og hadde i 2008 tre feltarbeidsperioder i Colesdalen-Semmeldalen-Reindalen på Svalbard.

I februar og april ble voksne simler fanget, veid og undersøkt med ultralyd om de var drektige.

Svalbardreinen kalver i begynnelsen av juni, og i juli gjennomførte forskerne registrering av om reinsdyra hadde klart å bringe frem levedyktige kalver, og av reinskadavre i studieområdet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En svalbardrein med sin kalv.

En svalbardrein med sin kalv.

Foto: Erik Ropstad

– Dårlig mattilgang

– Fra de samlede dataene kan vi konkludere med at 2008 var et dårlig år for svalbardreinen. Dette skyldes sannsynligvis dårlig mattilgang i løpet av vinteren 2007/2008 med nedising av beitene i desember og januar, forklarer Stien.

– I februar hadde dyra vi målte 17 prosent lavere vekt sammenlignet med hva som er normalt for årstiden og i april var de 21 prosent lettere enn normalen. Dette hadde en massiv virkning på den reproduktive evnen til reinsdyra, sier forskeren.

– I februar var bare 30 prosent av de voksne hunndyra drektige, og under ti prosent av simlene hadde levende kalv i juli. Den harde vinteren var også tydelig fra det høye antallet kadavre som ble funnet på sen-vinteren og sommeren, framholder Stien.

Forskningsprosjektet er støttet av Polarmiljøsenterets strategimidler og ble i 2008 i tillegg støttet av Arktisstipend, Amundsensenterets strategimidler, The Macaulay Institute, NINA og Norges Veterinærhøyskole.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK