Hopp til innhold

Vil verne om samisk kultur

Sametingspresidenten lover å hjelpe til å stoppe turistindustriens misbruk av samisk kultur.

Demonstrasjon i Rovaniemi.

400 mennesker deltok i demonstrasjonen i Rovaniemi.

Foto: Eilif Aslaksen

Sametingspresident Egil Olli støtter samene som forrige torsdag demonstrerte i Rovaniemi mot den finske turistindustriens misbruk og grove utnyttelse av samisk kultur.

Olli lover at han vil være med på å sette en stopper for dette misbruket.

Falsk samedåp

Turistindustrien tilbyr blant annet en "samedåp" utført av finlendere utkledd som samer.

Turistindustrien tilbyr blant annet en 'samedåp' utført av finlendere utkledd som samer.

Foto: Ođđasat

I et seminar om bevaringen av den samiske kulturarven, som Samerådet holdt i Rovaniemi i forrige uke, kom det en del bisarre eksempler på hvordan den finske turistindustrien misbruker det samiske og samisk kultur.

Blant annet kan turistene, som kommer til Julenisseland i Rovaniemi, bestille en "samisk" dåp utført av finlendere utkledd som samer. De falske samene er utkledd i falske versjoner av samiske kofter og "dåpen" utføres med en diger samekniv. Turisten sitter under hele seremonien med bøyde knær og nakke. Hele seremonien avsluttes med at baksiden av samekniven presses mot turistens nakke, som en slags "hellig" handling utført av en primitiv barbar. Hele dåpsseremonien er fake og arrangeres kun for å trekke til seg turister og for å tjene penger.

Et annet eksempel er av litt eldre årgang. På 1980-tallet ble finlands turistindustri solgt på en turismesse i Vest-Tyskland. Der ble turistaneleggene i Äkäslompolo i Kittilä markedsført med en mann utkledd som same i falsk samekofte. Mannen hadde sotet til ansiktet sitt for å gi et mer primitivt inntrykk.

Denne "samen" representerte finsk turiskindustri på 1980-tallet.

Denne 'samen' representerte finsk turiskindustri på 1980-tallet.

Foto: Ođđasat

Rundt 400 samiske ungdommer og politikere holdt forrige torsdag en demonstrasjon i Rovaniemi sentrum hvor de tok avstand fra denne grove utnyttelsen og nedverdigelsen av samisk kultur.

– Naturlig å støtte motstanden

Egil Olli med telefon

Egil Olli

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Egil Olli var reist fra Rovaniemi da demonstrasjonen tok sted, og derfor kunne han ikke selv delta.

Olli mener det er naturlig at samiske politikere følger opp demonstrasjonene i Rovaniemi og demonstrantenes krav om å stoppe turistindustriens misbruk av samisk kultur.

– Jeg tror at dette er en av sakene som vil følges opp når vi igjen møtes i Samisk parlamentarisk råd, sier Olli. Neste møte i de nordiske sametingenes samarbeidsorgan holdes 12. november. Da møter de ledende samiske parlamentarikerne "sameministrene" i Norge, Sverige og Finland.

Sametingspresidenten mener at den grove utnyttelsen av den samiske kulturarven må tas opp på ministernivå i de landene hvor samene bor.

– Dette er en sak som er viktig å løfte opp til et høyere nivå, understreker Egil Olli.

Den finske sametingspresidenten, Klemetti Näkkäläjärvi, mener imidlertid at det er for tidlig å ta opp denne saka med "sameministrene".

– Jeg tror ikke dette er mulig, da vi får altfor liten tid til å forberede saka. Derfor tror jeg ikke at vi rekker å utrede saken før møtet med ministrene, antyder Klemetti Näkkäläjärvi.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK