Hopp til innhold

Gullbråk i reinledelsen

Et nærmere forhold til mineralselskapene skaper splid blant toppene i reindrifta.

NRL-styret

Deler av styret i Norske Reindriftssamers Landsforbund. Fra venstre Mariann Wollmann Magga, Nils Henrik Sara, Per Mathis Oskal, Ole Mathis Eira og Anders Nils N. Utsi.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ole Mathis Eira

Ole Mathis Eira.

Foto: Hans Børge Hartvigsen, NRK

– Jeg er ikke enig med lederen vår, sier styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Ole Mathis J. Eira.

Han liker ikke utspillene om at reindriftsnæringen skal inngå samarbeid med mineralselskapene.

– Vi kan ikke være med på å tilrettelegge for selskapene slik at de kommer seg inn i våre områder, sier Eira.

– Tar knekken på oss

Lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara åpner for dialog og forhandlinger med mineralselskapene.

– Vi kan ikke stoppe all gruvevirksomheten i framtida, sa Sara til NRK Sámi Radio i går.

Ole Mathis J. Eira som var en av hovedpersonene i suksesserien "Reinlykke" på NRK1, sier næringen må kjempe for å sikre arealene de har i dag.

– Hvis vi innleder tettere samarbeid med noen som kan ta knekken på oss, er vi på fullstendig feil spor.

– Eierskap ikke så enkelt

Tidligere leder i NRL, John Henrik Eira har tatt til ordet for reindriften må gå inn på eiersiden for å få mest mulig reell innflytelse og påvirkning på mineralselskapene.

"Fra reindriftens side må dette være en betingelse for i det hele tatt å få lov til å starte drift på forekomsten.", skriver Eira i en kronikk.

NRL-styremedlem Ole Mathis J. Eira tror ikke det er så enkelt som John Henrik Eira vil ha det til.

– Å gå inn på eiersiden og tro at nå kan reindrifta styre og påvirke det meste, er ikke så lett. På langsikt kan dette føre til at vi blir presset helt ut av våre tradisjonelle områder, sier han.

Vil ha dialog

Nestlederen i NRL, Per Mathis Oskal er enig med Nils Henrik Sara.

Per Mathis Oskal

Per Mathis Oskal.

Foto: NRK

– I dag er situasjonen slik at vi ikke har noen muligheter til å gå imot mineralleting. Derfor må reinbeitedistriktene påvirke letevirksomheten mest mulig. En mulighet er å få økonomisk kompensasjon for ulempene dette medfører, sier han.

Per Mathis Oskal understreker at holdningen til gruvedrift er helt klar.

– Når det gjelder gruvedrift i reindriftsområder, så er næringen helt i mot dette, sier han.

Et annet styremedlem i NRL, Anders Nils N. Utsi, er helt på linje med sitt lokallag i Karasjok.

Aslak J. Eira

Aslak J. Eira.

Foto: NRK

– Vi må gå imot så lenge vi har mulighet, sier han.

Ville bli med i Store Norske-styret

En annen tidligere leder i NRL, Aslak J. Eira gikk inn for at organisasjonen ble med i styret i Store Norske Gull AS. Selskapet kom med et konkret tilbud om dette.

Da styret i NRL sa nei til tilbudet, kommenterte Aslak J. Eira slik:

– Dumt gjort. Reindrifta kunne fått gode muligheter til å påvirke virksomheten på et tidlig tidspunkt hvis man var i styret.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.