Samiske designere krever like rettigheter og muligheter

Duodjeinstituttet og organisasjonen Sámiid duodji har siden tidlig på 90-tallet jobbet aktivt med å kreve økte rettigheter til samisk duodji og design.

Fra 2002 kartla Duodjeinstittutet i prosjektet "likeverd for samisk og norsk formspråk", den norske kulturens nettverk, bevilgninger og satsninger opp mot hva den samiske kulturen ble gitt av støtte og muligheter. Først etter fire år med kartlegging kom kulturløftet.

– Det går framover med små steg. Sametinget har vilje, men mangler penger. Mye av skjevhetene skyldes nok fornorskningspolitikken. Det var ikke bare språket som skulle legges dø, også samekulturen, sier Hermansen Hætta.

Samiske krav

Nå aksepterer ikke lenger de organiserte i Sámiid Duodji å leve av småpenger. De krever at samisk formspråk skal likestilles med norsk formspråk, vedrørende pengestøtte, rettigheter, egne fagorganer og utviklingsmuligheter.

– Norsk formspråk mottar årlig en ukjent sum i støtte. Vi har etterspurt hva som blir brukt og bevilget for å drifte den norske kulturen og det norske formspråk, men har dessverre ikke fått noe konkret svar ennå. Dette svaret kunne ha gitt løsningen på hva som trengs av ressurser, støtteordninger og nettverk for å få en fullverdig kulturpolitikk, sier Inga Hermansen Hætta.

– Smuler til kulturen

– Men isteden mottar Sametinget kun smuler av sentrale myndigheter i driftsstøtte til sámi duodji. Jeg savner konkrete tiltak i forhold til utvikling av sámi duodji, klesdesign, utsmykninger, nyskapning. Ikke bare som småskala produksjon, men som næring som kan gi arbeidsplasser til mange. Til å bli en næring som kan nå verdensmarkedet, sier hun.

Statssekretær Raimo Valle.

Foto: Eilif Aslaksen/NRK

– Regjeringen vil ikke overstyre Sametinget vedrørende utviklingen av samisk formspråk, svarer statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Raimo Valle.

Han viser til nåværende næringsavtale, der 8 millioner kroner ble gitt i støtte i 2007.

Evig kamp

Direktøren i Duodjeinstituttet synes at forskjellsbehandlingen er skremmende.

– Det er ikke noe galt i at Norsk husflid får penger. Men et eksempel som sier alt om myndighetenes holdning til samisk kultur var at vi så sent som i 1996 måtte kjempe med nebb og klør for å få duodji som ett-årig fag under Alta lærerhøgskole i samisk avdeling. Mens Norge hadde tre lærerhøgskoler i forming, sier Inga Hermansen Hætta.

Statssekretær Valle sier regjeringen har gitt seks millioner kr i ekstra støtte i år til et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner, der også duodji er inkludert.

– Duodjiorganisasjonene må fremsette sine krav overfor Sametinget som har overtatt ansvaret for utviklingen av sámi duodji. Ifølge dagens samepolitikk er duodji en næring med stort utviklingspotensiale, men hva det innebærer, ja det må næringen selv definere, påpeker Raimo Valle.