Hopp til innhold

– Samisk helse må samles

– I dag er det samiske helsevesenet i stor grad avhengig av enkeltpersoner. Slik kan vi ikke ha det, sier Aili Keskitalo, NSRs gruppeleder på Sametinget.

Lege

Illustrasjonsfoto

Foto: Ill.foto: / NRK

Kritiserte helse-Norge

Aili Keskitalo

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Derfor mener det største opposisjonspartiet at at muligheten for å opprette et eget samisk helseforetak må utredes.

Sykehuslege Knut Johnsen er ikke sikker på at et eget samisk helseforetak gir et bedre tilbud til samene.

– Et av spørsmålene er om det finnes nok ressurser til dette, sier han.

Hjelper samiske pasienter

– Et samisk helseforetak vil blant annet kunne fungere som et kompetansehelseforetak, som kan gi andre foretak og kommuner råd og veiledning om samiske helsetjenester. NSR vil fremme dette som ny sak på Sametinget, skriver Keskitalo i en pressemelding.

Sametingsgruppa mener man kan samle samisk kompetanse og ressurser i et samisk helseforetak. Gruppa tror dette vil komme både samiske pasienter og fagpersoner til gode.

– Det samiske forsvinner

All erfaring viser at det er vanskelig å få anerkjent samisk språk- og kulturforståelse innenfor det norske helsesystemet.

Sykehusavdelinger
Foto: Piera Balto / NRK

– Systemet er så stort at det samiske ofte forsvinner. I tillegg vil vi med et eget samisk helseforetak unngå at det samiske bare blir avgrenset til Finnmark. Samene bor jo spredt over hele landet, og skal bli møtt med forståelse for språk- og kulturbakgrunn uansett hvor de befinner seg, påpeker Keskitalo.

Fire foretak

Norge er delt i fire helseforetak: Helse Vest, Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Sør-Øst.

I år har staten bevilget 80 milliarder kroner til foretakene. Pengene brukes i samsvar med angitte mål, rammer og prioriteringer for helsetjenesten.

I hovedsak utbetales tilskuddene direkte til landets fire regionale helseforetak. De regionale helseforetakene videreformidler ulike typer tilskudd til tjenesteyterne innenfor den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten. Tjenesteyterne er offentlige sykehus og poliklinikker (helseforetak) og private som har avtale med regionale helseforetak.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.