Tolv av de 31 samebyene og reinbeitedistriktene som krysser riksgrensen mellom Norge og Sverige, forkaster forslaget til den nye beitekonvensjonen.
Bare fem samebyer/beitedistrikter støtter forslaget, og tolv har ennå ikke tatt stilling til det.
TV-Ođđasat kjenner til deler av forslaget til den nye beitekonvensjonen. Den er forhandlet frem i en norsk-svensk kommisjon.
SE SAKEN:
– Mister områder
Forslaget er lagt fram for samebyene på svensk side og reinbeitedistriktene i Norge.
Nord-Senja reinbeitedistrikt vil forkaste det.
– Jeg blir sittende igjen med mindre arealer i Dividalen, og det rammer meg. Skal man holde flokken samlet der, må man flytte mye, sier Per Mattis Skum i beitedistriktet.
Nord-Senja og Hjerttiden mister ifølge forslaget muligheten til å ha rein i store deler av Dividalen i Indre-Troms. Dette området skal gjøres om til helårsbeiter for samebyene Lainiovioma og Saarivuoma fra Sverige.
Norske samer bør få områder i Sverige.
Foto: TV-Ođđasat / NRKFor en del distrikter på norsk side innebærer forslaget at de må flytte langt for å komme til vinterbeitene i Sverige. Nettopp disse områdene brukes allerede av de svenske skogssamebyene.
Nei til norske samer
Saarivuoma og Talma i Sverige er kraftig imot forslaget.
– Vi har alltid mistet beitearealer til Norge, og vi har ikke andre sommerbeiter å avse ettersom vi er en stor sameby og trenger arealene selv, sier Saarivuoma-leder Per Anders Nutti.
Samme holdning har Talmas leder Lillemor Baer.
– Det ville vært galt overfor etterkommerne våre hvis vi gir i fra oss disse områdene.
– Enighet umuilig
Per Gustav Idivuoma sitter i den norsk-svenske forhandlingsgruppa som har laget forslaget til ny beitekonvensjon. Han forteller at konvensjonsteksten får noen få mindre endringer.
– Å komme til enighet er umulig. Vi vil få områder der ingen av landene får ivaretatt sine interesser.
Uenigheten mellom Norge og Sverige har vart siden 2002. Forhandlingene om den nye konvensjonen har pågått i tolv år. Avtalen skal godkjennes av begge stater.
