Hopp til innhold

Utenriksministeren taus om reinstriden med Sverige

Jonas Gahr Støre overlater den norsk-svenske striden om reinbeiter til landbruksministeren.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre
Foto: Nyborg, Kristine (Scanpix) / SCANPIX

– Hva kan utenriksministeren bidra med for å løse beiteproblemene som reindriftsnæringen har i grenseområdene i nord?

Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen (H) fra Nordland sendte spørsmålet til utenriksministeren i forrige uke.

I dag kom svaret – fra landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp).

Håper på ny konvensjon

Landbruksministeren gir uttrykk for håp om et nytt tidsmessig regelverk for den grenseoverskridende reindriften. Forhandlingene om en ny konvensjon mellom Norge og Sverige er i sluttfasen nå.

Terje Riis-Johansen

Landbruksminister Terje Riis-Johansen.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Riis-Johansen skriver at situasjonen på alle måter er beklagelig, og det er derfor viktig at vi så snart som mulig får på plass en ny konvensjon mellom de to land.

Han kjenner til vanskene til de norske reindriftsutøverne.

– Dels har dette hatt sammenheng med at enkelte svenske samebyer ikke har villet forholde seg til de bestemmelser som gjelder på norsk side, og dels har det hatt sammenheng med at de svenske samebyene i betydelig utstrekning har utestengt norsk reindrift fra områder som den norske reindriften har brukt under 1972-konvensjonens virketid, skriver statsråden.

Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, (H), Nordland.

Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen.

Foto: Knut Falch / Scanpix

Ivar Kristiansen mener det er på tide at reindriftsnæringen i Troms får på plass en langsiktig rettighetsavklaring.

– Avtaler vil bidra til å redusere konfliktnivået i beiteområdet særlig i grenseområdene i nord. En løsning på konflikten må sannsynligvis også sees i et urfolksperspektiv, sier han.

Styrer etter 257 år gammel lov

Striden mellom reindriftssamene i Norge og Sverige har etter hvert utviklet seg til en strid mellom statene.

En avtale om reinbeiter på begge sider på grensen ble inngått i 1972. Den utløp 1. mai 2002. Fra svensk side holder man seg til en 257 år gammel lov - Lappecodisillen av 1751 - så lenge en ny avtale ikke er undertegnet. Norske myndigheter holder seg til avtalen fra 1972.

LES ALT OM STRIDEN

– Svenske samer bestemmer

Landbruksminsteren viser til at norske myndigheter i fjor fattet et utdrivningsvedtak av svenske rein.

Svenske samer demonstrerer ved Altevann i Troms

Svenske samer ved Altevann i Troms i fjor sommer.

Foto: Arild Moe / NRK

– Når det gjelder utestengningen av norsk reindrift i Sverige, har forholdet vært tatt opp med svenske myndigheter uten at dette har gitt resultater. Ettersom Sverige ikke har noen annen lovgivning på dette felt enn Lappekodisillen, er det de svenske samebyene som avgjør om, og i hvilken utstrekning norske reindriftsutøvere får adgang til beite i Sverige, skriver Terje Riis-Johansen.

Lappekodisillen er en grensetraktat mellom Sverige og Norge. Finland er også inkludert ettersom det lå under Sverige i 1751.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK