- Vi har ikke kopiert en lavvu

- Vi har ikke prøvd å kopiere en lavvu. Utgangspunktet vårt var å lage et forsamlingslokale som ikke var en lavvu. Vi har gjort det vi kan for å abstrahere formen bort i fra lavvu-tankegangen, sier Halvorsen til NRK Sámi Radio.

I en doktorgradsavhandling skrevet av Elin Haugdal hevdes det at Sametingets plenumssal er en forstørret og manipulert utgave av sameteltet.

GULDAL: Moaitá sámediggeviesu

- Ligner ikke på noe

Christian Sundby og Stein Halvorsen tegnet sametingsbygningen. Halvorsen sier plenumssalen ikke skal ligne på noen ting.

- Det skal være et selvstendig element som skal uttrykke forsamlingslokalet som ligger i plenumssalen. For vår del har det ikke vært noen søken etter å finne kjente elementer i samekulturen. Det blir for billig å kopiere elementene.

Halvorsens side på internett  er illustrert med et bilde av "toppen" på Sametinget.

Indianerbøker og joike-cd

I Haugdals doktorgradsavhandling "Ny monumentalitet - Fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000" heter det blant annet: 

- På spørsmål fra en journalist om hvordan formen ble til, svarte de at inspirasjonen til det første utkastet kom fra "Gaups Veiviseren, Ante fra barne-tv og indianerbøker". I det videre arbeidet "skaffet vi oss bøker om emnet og studerte foto. Jeg (Sundby) hørte til og med på sameradioen i bilen på vei til jobben, og vi kjøpte joike-cd´er.

Arkitekt Stein Halvorsen avviser dette:

- Det har jeg aldri sagt eller gjort. Det blir for dumt og billig å angripe den slags elementer.

Visste lite om samekulturen

Arkiteten innrømmer at de ikke visste så mye om den samiske kulturen før de startet arbeidet.

- Jeg vet ikke hvor relevant det er. Som arkitekt så tegner man bygninger man ikke kjenner funksjonen til så godt på forhånd. Ofte er det en fordel fordi man distanserer seg noe i forhold til oppgaven. Det gjør at man blir i stand til å løse oppgaven.

Halvorsen sier utformingen av sametingsbygget er et personlig uttrykk for hva vi mener bygget skal skal uttrykke.

I doktorgradsavhandlingen sies det også mye positivt om sametingsbygningen i Karasjok. Haugdal mener likevel at det bygde resultatet er verdt en diskusjon.

- Ut i fra hennes ståsted så er det en måte å gjøre det interessant å skrive en doktoravhandling på. Hvis ikke, så ville det ikke være så mye å skrive om tenker jeg, sier arkitekt Stein Halvorsen.