- Bysamer forsømmes

Han peker på at det i forskningen har vært for ensidig fokus på samer som lever av tradisjonelle næringer og som bor i de såkalte samiske kjerneområdene.

GULDAL:Nana identitehta, nana eallin

Foreldet tenkemåte

Professor Asle Høgmo ved Universitetet i Tromsø (UiT) etterlyser økt søkelys på den moderne samen i levekårsundersøkelser. Han mener at stereotypier styrer hvem som godtas som same og hvem som ikke blir godtatt som same. 

- Dagens samer, de som har mista språket og de som bor byer, har lenge vært forsømt innen forskningen, sier Høgmo. - Det har vært ensidig fokus på èn måte å leve på, være på, bestemt ut fra urfolksdefinisjonen, sier han.

Han mener at forskningen må bli mer ajour med hvem samen er, hvor samen bor og hva det samiske livet består i.

Gråsone-same

Antropolog Astrid Dankertsen ved Senter for samisk helseforskning er enig med Høgmo i at den moderne samen er forsømt av forskningen. Hun er opptatt av at folk også skal begynne å akseptere samer som hun kaller for gråsone-samer, som ikke passer inn i de vanlige definisjoner av hva en same er.

- En "gråsone-same" snakker ikke samisk, joiker ikke og går heller ikke med kofte på Karl Johan, sier Dankertsen. - Det nytter ikke å dytte på folk en samisk identitet som de ikke kjenner seg igjen i, sier hun.

Helse og identitet

Dankertsen mener det er viktig å være klar over at samisk identitet ikke først og fremst består i å ikle seg symboler, men hva slags tilhørighet til det samiske den enkelte selv føler, det at vedkommende selv har akseptert seg selv som same. 

Det påvirker også helsen til den moderne same i hvilken grad andre respekterer hans eller hennes identitet, forklarer Dankertsen:  

- God helse handler om å få aksept for sin identitet, enten du er  reindriftssame, bysame eller gråsone-same, sier hun.

Dankertsen og Høgmo skal neste uke begge forelese under en identitetskonferanse i Tana i regi av Samisk Nærings- og Utredningssenter. Temaet på konferansen er : " Hvem er same og når er jeg same nok?".