Hopp til innhold

- Hammerfest-reinen må dø

Reinen som våger seg ut på bytur i Hammerfest,  må bøte med livet.

Rein innenfor bygjerdet
Foto: Piera Balto / NRK

Det krever Hammerfest Arbeiderparti som har fått nok av reinplagen.

- NJUOVVAT HAMMARFEASTTA BOHCCUID

SE: AP vil slakte Hammerfest-reinen

Partiet er lei av at reingjerdet rundt byen ikke fungerer slik det skal. Derfor har Hammerfest Arbeiderparti sendt brev til kommunen med fire forslag på hva man kan gjøre for å få slutt på at rein går rundt i Hammerfests gater og forsyner seg av busker og blomster.

Et av kravene er at reinen som hentes ut av byen skal slaktes.

- Dette er usanitært

- Nå får det være nok, vi kan ikke ha det sånn. Det er rett og slett usanitært det som foregår, sier leder i Hammerfest Arbeiderparti, Frank Hanssen.

Hammerfest Arbeiderpartis fire punkter som skal få slutt på reinplagen:

  • Rreineierne gis et kort frist med å få reinen ut. Etter fristen skal reinerene bøtelegges for all skade som kommer. Byens befolkning oppfordres til å dokumentere dette.
  • Dersom reineierne har behov for ekstra hjelp for eventuelt vakthold, må de selv organisere dette og eventuelt be om støtte fra departement og kommune.
  • Det må stilles krav om ferister som sikrer at reinen ikke kommer inn og disse må være på plass i høst.
  • Reinen som hentes ut av byen, merkes for slakting, slik at disse ikke på nytt fristes til byopphold neste sommer.

- Vi har latt oss fortelle at det kan være en lur ting å merke de dyrene som er ivrigst på å ta seg inn i byen, og deretter slakte de merka dyrene samme høst. På den måten kan man minske problematikken de neste årene.

- Setter folket opp mot oss

For reineier Aslak Ante Sara er ikke Arbeiderpartiets utspill noe nytt.

- For to år siden ble det foreslått å avslutte hele reindrifta. Å komme med et slikt forslag er som å sette folket opp mot reineierne, sier Sara.

Sara vil ikke slakte dyrene på oppfordring av Arbeiderpartiet.

- Hvilke dyr vi slakter velger vi selv. At gjerdet ikke fungerer slik det skal, er fordi gjerdet er foreløpig en prøveordning og det er kommunens ansvar, sier Sara.

 - Fin drahjelp

Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Reindriftssjef i Norge, Ellen Inga O. Hætta vil ikke gå inn på de enkelte punktene, men er positiv til utspillet og mener det kan hjelpe reindriftsforvaltningen til å få en bedre dialog med kommunen.

- Vi ser på dette som en fin drahjelp, for vi i reindriftsforvaltningen som har jobba med gjerdet har slitt blant annet i forhold til å vite hvem som er grunneiere. Så jeg ønsker tiltaket til Hammerfest Ap hjertelig velkommen, for nå kan de snakke til sine egne politikere, og kanskje blir det lettere for oss å jobbe med de sakene vi skal jobbe med, sier Hætta til NRK.

 

 

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK