Hopp til innhold

"Kautokeinoopprøret" skal skape reaksjoner

Fem måneder før den samiske storfilmen "Kautokeino-opprøret" har premiere, venter regissøren reaksjoner fra publikum på filmen.

 

Innspillinga av "Kautokeino 1852" er i gang.
Foto: Rubicon

- Dette er en historie som mange har lest og som det er skrevet mye om, derfor kan det bli reaksjoner om filmen, noe jeg håper på, forklarer Nils Gaup.

Nils Gaup Guovdageainnu stuimmiid filmma birra

Ferdig med det meste 

18. januar 2008 skal  publikum for første gang få se hele filmen på 90 minutter, som Nils Gaup sier at det meste er ferdig av. Bare noen digitalt arbeide skal de fortsatt jobbe med.

- Vi har jobbet mye i det siste med å bli ferdige med filmen, som vi først hadde planlagt premiere på i år, men nå skal alt være ferdig. Nils Gaup sier arbeidet har tatt tid.

Har forandret mye

Nils Gaup har lest mye om det som er skrevet om hendelsen fra 1852, det såkalte Kautokeino-opprøret. Filmen har fått samme navn. - Selv om man har lest mye og kjent hendelsen, så er det mange som har kommet med innspill underveis, både fra Norge og Sverige, som har ført meg tilbake til dokumenetr og bøker, legger Nils Gaup til.

Han har forandret manus underveis, fordi det har kommet til nye momenter. - Filmen er nok blitt veldig lik det manuset jeg har hatt i hodet hele tiden, mener Gaup.

Nils Gaup
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Håper på utlandet

Kautokeino-opprøret manuset er laget på en sann historie, om de tragiske konsekvensene som til slutt endte i et blodig oppgjør i november 1852.

To personer ble drept i opprøret.

Filmfestivalen i Cannes, Frankrike, var en av de store filmfestivalene som ønsket den samiske filmregissørens film, men den ble ikke ferdig. Litt av filmen fikk publikum presentert på filmfestivalen i Haugesund, mens den har premiere under den internasjonale filmfestivalen i Tromsø, i januar.

- Jeg håper at utlandet vil vise interesse for filmen, men det vil tiden vise, sier Nils Gaup.

Anmeldere fra Kautokeino 

Nils Gaup mener at de største kritikerne vil være Kautokeinofolket, men også andre fra Nord-Norge vil ha meninger om filmen, tror Gaup.

- Klart jeg er spnet på mottakelsen, og håper å være med i Kautokeino når filmen skal vises der, avslutter Gaup.

Filmregissiør Nils Gaup.

 

 

 

 

 

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med da TIL gikk videre i cupen

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær (17) fikk sin A-lags debut i kveld for Tromsø idrettslag (TIL) da de knuste Fløya borte 6-0 i andre runde i cupen.

    17-åringen kom inn i andre omgang på stillingen 3-0. Han markerte seg ganske tidlig etter at han kom inn.

    Kampen ble dekket av Terje Mo Hanssen og han skrev i sitt referat:

    72'Spillerbytte hos Tromsø. Yaw Paintsil går av, erstattes med Daniel Ailo Sakshaug Bær.

    79'Gult kort, Daniel Ailo Sakshaug Bær, Tromsø.

    87'Bær slår inn fra venstre, men innlegget er for høyt for Ba inne i feltet.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sa Sakshaug Bær til NRK før kampen.

    Daniel Ailo Sakshaug Bær
    Foto: Pressebilde / TIL
  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK