Hopp til innhold

Visepresident Sara om sjefen sin: Presidenten mangler ryggrad

Visepresident Johan Mikkel Sara vurderte å bryte samarbeidet med Norske Samers Riksforbund (NSR) i fjor.

Nær brudd i fjor mellom Keskitalo og Sara
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I en intern e-post som Sara skrev til sametingsrådet 26. januar 2006, karakteriserer han sine samarbeidspartnere og president Aili Keskitalo knallhardt.

Han er "forundret over den manglende ryggraden til presidenten":

"Her gir man etter og legger seg på rygg for en pressgruppe som allerede forsyner seg godt av Sametingets budsjett."

Budsjett-strid

Bakgrunnen for e-postutblåsningen til Johan Mikkel Sara var behandlingen av 2006-budsjettet.

NSRs representanter fra Troms fikk gjennomslag for en bevilgning på 150.000 kroner til kulturhuset Várdobáiki. Både under behandlingen av budsjettet i Sametinget og i media i etterkant, stilte Johan Mikkel Sara seg undrende til denne bevilgningen.

Dette førte til opphetede reaksjoner fra blant annet en sameforening i Troms - Stuorranjar sameforening.

- Truet med mistillit

Reaksjonene fra NSR-politikerne Sara karakteriserer som "Skånland-gjengen", oppfattet han nærmest som mistillit.

"Jeg trodde også at det var en ikke-sak så lenge etter budsjettbehandlingen i Sametinget, men nå har man tydeligvis latt saken få de dimensjonene den har fått, og det er beklagelig. Jeg har forstått det dithen at nå er det fritt frem for alle og fronte saken, så jeg kommer til å uttale meg akkurat som det passer meg best.", skriver Sara i e-posten.

Og han avrunder slik:

"Nå har NSR folk truet med et mistillitsforslag. Bare det å bli truet med slikt fra de man har støttet til flertall, gir meg assosiasjoner om at man vurderer hele samarbeidet på nytt og ser på hvilke andre muligheter man har for å danne et flertall på Sametinget."

Bagatelliserte

Den interne konflikten i januar i fjor var nær ved å ende i "regjeringskrise". I media bagatelliserte partene striden og oppførte seg som gode venner.

E-postene som gikk fra visepresident Sara og rådsmedlem Terje Tretnes (Samefolkets parti), dokumenterer en annen virkelighet.

Ba NSR "rydde opp"

Tretnes ber NSR-lederne om å rydde opp i egne rekker:

Terje Tretnes
Foto: Sametinget

"Jeg støtter også visepresidentens uttalelser i ettertid der han beklager at et kulturhus får alene så mye økning og resten null, ikke engang økning i forhold til prisjusteringer. Det er her hele sannheten om det visepresidenten har sagt offentlig. Nå vil Stuorranjarga sameforening lage en ny sannhet, der de stiller mistillit til hele rådet. Derfor er dette meget viktig for NSR lederskap å rydde opp i dette før neste komitemøte og plenumsmøte"

Og meldingen fra rådsmedlem Tretnes er tydelig til NSR:

"Vi i rådet (meg inkludert) kan ikke jobbe der flere medlemmer av sametingsgruppen ikke har tillit til sin egen regjering.

Evaluerer samarbeidet

Onsdag kveld møttes samarbeidspartene for å evaluere samarbeidet.

Samarbeidet knirker videre - oppvaskmøte i kveld

En del av årsaken til møtet er også en e-post NSRs parlamentariske leder Lene Hansen sendte til visepresident Johan Mikkel Sara i forrige måned.

- Jeg kommenterer ikke detaljer, sier Sara om saken.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.