Hopp til innhold

Får ikke rekruttere helsepersonell

Norske Anne Marie Kristensen driver et rekrutteringsfirma i Finland. Hun tilbyr jobber for finsk helsepersonell i andre europeiske land. Hun har ikke sett noen grunn til å flytte driften av firmaet før nå.

Helsepersonell med båre

Illustasjonsbilde. Har ingenting med saken å gjøre.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

– Saken er den at finske myndigheter ikke syns at man skal annonsere finsk helsepersonell til utlandet.

I forrige uke bestemte noen på Arbeids- og næringsministeriet om å ikke tillate annonsering av finske sykepleiere og leger til utlandet.

– Det er ikke første gang de har gjort en slik bestemmelse. Jeg kan huske at de har gjort det minst tre ganger før. Så dette blir vel fjerde gang. Det kommer som oftetest før jul eller før påske, sier hun.

Ingen hensikt å drive videre

Anne Marie Kristensen

Anne Marie Kristensen

Foto: Privat

Kristensen sier at det nesten ikke er noen hensikt å drive et firma i et land som er så negativt innstilt til selvstendige næringsdrivende.

– Jeg flytter på inntekter til Finland hele tiden fordi jeg bare har norske kunder og ser meg lei av å drive firma i et land som hele tiden har en slik negativ næingspolitisk linje, sier hun.

– Bort i mot 5000 finlendere har dratt til Estland for å starte firma der, og det forteller ganske mye, sier hun.

Hun fikk svar på fra EURES (se faktaboks på høyre side) om at hun kunne publisere sine annonser på norske nettsider.

– Har fått mail fra finske EURES. De mener at som et kompromiss for at jeg ikke kan ha annonser på finske nettsider, er å ha annonser på NAV sine sider.

– Det er helt idiotisk

Kristensen mener at det er helt bortkastet å drive et firma hvis en må gå gjennom andre lands myndigheter for å få publisert en annonse.

– Du må gå via norske myndigheter og via NAV for utlandet for å utannonsere stillinger i Finland. Det er helt idiotisk. Det er molboaktig.

Bedre muligheter i Norge

Konsekvensene av dette vedtaket er at Kristensen ikke har interesse for å drive firmaet sitt i Finland. Til tross for klager mener Kristensen at forholdene for næringsdrivende er mye bedre i Norge.

–Det er så gode skatteforhold og alt annet i Norge. Det er så gode tilbud når man driver firmaer i Norge, spesielt på grensen og i innlandsområder, sier Kristensen.

Hun forteller videre at hun er blitt tilbudt blant annet gratis kontorplass i Norge.

– Vil dette bety at hvis du ikke flytter firmaet til Norge, så må du legge ned?

– Ja, definitivt, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK