Hopp til innhold

– Vi må slutte å være så «summal»

Robert Greiner har skrevet bok om folk nordfra som lykkes utenlands. Nå vil han ha oss til å gjøre minst mulig på slump.

Robert Greiner og hans bok
Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Vil du ut, så skaff deg et best mulig fundament og vær solid. Da jeg vokste opp hørte jeg ofte ordet «summal» når ting ble gjort på slump. Og det er lov. Lager du for eksempel Biđos (red. forklaring; samisk reinkjøttlapskaus), så er det ikke eksakt milimetermål. Du kan være omtrentlig med det du har oppi gryta. Men tar du med deg «summal» som unnskyldning eller forklaring på for mange ting, risikerer du også at det påvirker ditt profesjonelle fundamentet, sier forfatteren Robert Greiner.

Robert Greiner

Robert Greiner signerer bøker i Alta.

Foto: Gunnar Nilssen / Privat

Mannen er opprinnelig fra Porsanger, men bor i Tromsø. Nylig gav han ut en bok der han har intervjuet 17 nordnorske personer som har lyktes i utlandet.

Boken har fått navnet «Nordnorske vinnerskaller - slik tok de verden».

Fire av historiene er samiske. Jenny Karlsen fra Lakselv er ledertalent i FN, Stig Mathisen fra Snefjord sender topputdannede musikere ut i underholdningsindustrien i USA og Gunvor Bizard fra Neiden har vært vindronning i Frankrike.

I Melbourne har Kajsa Kvernmo fra Karasjok egen kolleksjon og er kåret til Årets motekomet i Australia.

– Det som ikke ses fra veien

Den mangeårige journalisten fra den sjøsamiske bygda Bevkop i Porsanger gav i november ut boka, der han portretterer folk nordfra som driver med blant annet innovasjon, IT, diplomati, kultur og underholdning ute i den store verden.

Greiner mener selv han har lært mye av å være i kontakt med og å snakke med de nordnorske vinnerskallene.

– Når vi skal selge noe, er vi den absolutt beste utgaven av oss selv da? Jeg både tror og håper det, men er ikke skråsikker. Jeg har i alle fall fått noe å tenke på etter å ha dybdeintervjuet folk som leverer i verdensklasse, innrømmer Greiner ydmykt.

Han minner samtidig om at samiske vinnere i årevis har levert i ypperste verdensklasse.

– Våre folk har blitt Oscar-nominert, vært i lederskap i FN, og flere har spilt på verdensscener. Vi har gode produkter. Samtidig har vi små miljøer, er mer beskyttet mot konkurranse og har støtteordninger du ikke finner maken til andre steder i verden. Blir vi alltid like skjerpa da? Det har jeg spurt meg selv om, sier Greiner.

Greiner sier at evnen til forbedring og utvikling er gjennomgående blant personene han har intervjuet.

– En tidligere kollega pleier å vise til begrepet «Det som ikke vises fra veien»; man viser finsida ut, og så er det rotete i bakgården. Er du ikke gjennomført, vil noe før eller siden rakne. Du må være skjerpet i alle ledd. Det gjør noe med deg og kvaliteten på det du gjør, og her det kanskje noe å lære fra folkene i boka mi. De er særdeles gjennomførte i det de gjør. Alt fra epostkultur til hvordan de pleier kunder og setter seg inn i andres kulturer eller handlemønstre, forklarer Robert Greiner.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.