Hopp til innhold

Hvor mye skal du drikke i jula?

I år som årene før oppfordres foreldre og andre voksne til å begrense alkoholinntaket i jula, slik at barna får en fredfylt feiring uten familiekonflikter og fyll.

Foreldrefyll

For mange barn er julen knyttet til vonde følelser rundt foreldrenes endrede adferd. Og rike foreldre drikker mest foran barna. - Regelen er enkel og grei: Ikke drikk deg full foran barna, sier barneombudet. FOTO: COLOURBOX

Foto: Colourbox

– Mange gruer seg til jul, fordi man ser at det er økt alkoholforbruk i generelt alle høytider og ferier.

Uttalelsen kommer fra Anne Karin Steffensen, enhetsleder ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved SANKS i Karasjok.

Noen blir veldig høymælte mens andre kan til og med bli voldelig, da blir barn utrygge. De skjønner ikke hva som skjer med den voksne, når den blir så rar

Anne Karin Steffensen, SANKS

Hun mener at høytiden vi nå nærmer oss med stormskritt, er barnas tid. Derfor bør alkohol nytes med omhu.

– Man skal lage en trygg og god ramme med barna i jula. Derfor er det viktig at de voksne begrenser inntaket av alkohol når barn er til stede, sier hun.

Forutsigbarhet

Steffensen forklarer at barn trives best under forutsigbare rammer, og når foreldrene oppfører seg som de pleier.

– Noen blir veldig høymælte mens andre kan til og med bli voldelig, da blir barn utrygge. De skjønner ikke hva som skjer med den voksne, når den blir så rar, forteller Steffensen.

Gjemmer flaskene

Ristin Kemi

Ristin Kemi er familieterapeut og seniorrådgiver ved Indre Finnmark Familiekontor.

Foto: Indre Finnmark Familiesenter

Også Indre Finnmark Familiekontor har mye på hjertet i saken om foreldre og julefyll:

– Noen barn har dessverre gjentatte opplevelser av at julehøytiden blir et mareritt på grunn av foreldrenes alkoholbruk. Likevel gleder de seg, og håper at denne jula skal bli annerledes enn den forrige.

Det sier Ristin Kemi, familieterapeut og seniorrådgiver.

Hun lister opp ulike metoder barna tar i bruk for å forsøke og få en jul med foreldrene:

- Gjemmer vekk flaskene.

- Forsøker å dempe eventuelle konflikter mellom foreldrene.

- Forsøker å få vekk fokuset på konflikten mellom foreldrene, for eksempel ved å være den som lager bråk hjemme eller være klovnen som trekker oppmerksomheten til seg selv.

- De tar seg av yngre søsken og prøver å hjelpe til hjemme så godt de kan.

Om dette ikke fungerer, tar mange av barna på seg skylden for at julen ikke ble fin i år heller.

– Forskning og erfaringer fra familievernet viser at familien og slekta er fraværende for barna i familier der det er rus og vold. Barn opplever at alkoholbruken i familien ikke er et tema de voksne er opptatt av, og ingen snakker om alkoholbruk med barna, avslutter Kemi.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK