– Vi har hørt om de, men møter de sjelden. De går med lange kniver, rare klær og snakker et annerledes språk.
Se video "Fem på gata" lenger ned i saken - hvor nordmenn svarer på hvor mye de kan om det samiske.
Les også: Anne Berit (19) skal lære nordmenn om samene
Det sier Ervin Kohn, nestleder kommunikasjon i Antirasistisk senter på spørsmålet om samer er fremmede for folk flest.
Han mener at skepsisen til det fremmede har med tilnærming å gjøre.
– Jeg foretrekker nysgjerrighet fremfor frykt og angst, sier Kohn. Han legger til at begrepet "nysgjerrig-per" er et begrep godt brukt i den norske ordboka, nettopp fordi man ikke skal være nysgjerrige på andre.
– Det er typisk norsk å ikke spørre andre om hvor de kommer fra, om kultur, tro og familie.
Se video av "fem på gata" her, og finn ut selv hvor mye nordmenn flest kan om det samiske.
I videoen svarer personene på spørsmål om alt hva de forbinder med samer, til hva sametingspresidenten heter.
- Reinsdyr, Finnmark, joik!
- Aner ikke, vet ikke, husker ikke.
Samisk nomade
Og det er her de samiske veiviserne kommer inn. Siden 2004 har den samiske
Anne Berit Pulk (19) jobber som samisk veiviser.
Foto: Monica Falao Pettersen / NRKhøgskolen mottatt statlige midler til å sende fire unge og håpefulle rundt i Norge for å holde foredrag om samisk kultur. Én av de er Anne Berit Pulk, som sist uke tilbragte to dager på Frogn vgs. i Drøbak.
– Norsk ungdom besitter mange stereotypier om samene, rett og slett fordi de ikke lærer noe om oss. Det er viktig at de som vokser opp i dag vet at ikke alle samer har rein, og at vi ikke bor i lavvo.
– Hvorfor er det viktig?
– For å ikke skape et feil inntrykk av oss. Vi er samer og nordmenn, og en del av det norske samfunnet også.
Fornorskning
Det samme spørsmålet stilles til Likestillings- og diskrimineringsombudet: Hvorfor er det egentlig så viktig at landets over fem millioner innbyggere kjenner til det samiske?
– Samene er det eneste urfolket vi har i Norge, det gjør det enda viktigere å bevare den og ha kunnskap nok om gruppen, sier Eero Olli. Han jobber med nasjonale minoriteter og urfolk.
Eero Olli i Likestilling- og diskrimineringsombudet mener fornorskningspolitikken har mye å gjøre med uvitenhet om samer.
Foto: Monica Falao Pettersen / NRKHan tror at nettopp disse to gruppene, nasjonale minoriteter og urfolk, har måttet lide av fornorskningspolitikk i Norge.
– De får lite plass i lærebøkene. Mange profesjonelle har lenge forsøkt å "hjelpe" minoriteter å bli norske, noe som er ganske uheldig, forklarer han.
– Betyr det at vi ikke kan "skylde" på enkeltindividene for uvitenhet, men samfunnet generelt?
– Ja. Jeg hadde ikke lagt skylda på individet. Jeg mener at den opplæringen de har fått er veldig begrenset. Det er på skolen man bør starte.
Her kan du se Eero Olli forklare hva slags samiske saker de mottar i LDO:
På Frogn vgs. kommer temaet samer opp når elevene skal lære om urfolk og minoriteter. Men læring er begrenset, innrømmer avdelingsleder i samfunnsfag, Knut Jørgen Kopperud.
– De kjenner til joik, reinsdyr, at de har en spesielt drakt, men de vet ikke at det heter kofte.
Han er av den oppfatning at man i skolen burde lære mer om det samiske, og mener at veivisere slik som Anne Berit Pulk klarer å formidle kunnskap på en annen måte enn det lærerne kan.
Kopperud peker på at mange av elevene ved Frogn vgs. var svært nysgjerrige på det veiviseren fortalte, og håper at hennes foredrag vil føre til mer forståelse.
– Jeg ble veldig overrasket da jeg hørte at mange samer føler seg utsatt for blant annet netthets. Det er uakseptabelt, sier han.
Se intervju med Knut Jørgen Kopperud her:
