Hopp til innhold

– Rasering av SANKS hvis Finnmarksklinikken flyttes til Alta

Sametingsråd Henrik Olsen er kritisk til at styret i Finnmarksykehuset åpner for flytting av alle døgnplasser innen rus fra Karasjok til Alta og flytting av alle døgnplasser innen døgnpsykiatri fra Lakselv til Tana.

Finnmarksklinikken i Karasjok

Finnmarksklinikken i Karasjok

Foto: Tor Egil Johansen

– Finnmarkssykehuset skaper stor usikkerhet om helsetilbudet til pasientene. Styrets forslag vil i praksis bety en rasering av Samisk nasjonalt kompetansesenter innen psykisk helsevern og rus, advarer sametingsråd Henrik Olsen.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen

Foto: Harrieth Aira

Flytte Finnmarksklinikken til Alta

Finnmarkssykehusets styre har styremøte 3. og 4. desember hvor de skal vedta strategi for økonomisk bærekraft 2015-2022. Klinikk psykisk helsevern og rus er i omstilling for å videreutvikle det faglige tilbudet og bedre driften. Det ser ikke ut til at denne omstillingen er nok til at klinikken skal få fornuftig kostnadsnivå på pasientbehandlingen.

Det vil derfor bli startet en utredning for å se på om fremtidig organisering for klinikken kan være å ha 2 døgnavdelinger innenfor psykisk helsevern og 1 innenfor rus . Utredningen skal se på flytting av døgnplasser fra Lakselv til Tana, og fra Karasjok til Alta. Utredningen skal presenteres på styremøtet i mars 2015.

Utredningen skal inneholde både økonomiske og faglige konsekvenser, for å belyse om dette kan være et godt alternativ for fremtidig organisering. Denne utredningen kan påvirke utviklingen av Samisk helsepark og SANKS i Karasjok.

Utbyggingen av Finnmarksklinikken og omstillingen i Midt Finnmark holdes på vent til denne utredningen er ferdig.

Vil utrede konsekvenser av flytting

Det er ikke første gang at man vil flytte Finnmarksklinikken. I fjor ville man sentralisere rusbehandlingen til Alta og Lakselv . I mars i år vedtok Finnmarkssykehuset i stedet å legge ned DPS i Lakselv og flytte plassene til Karasjok . Nå vil Finnmarkssykehuset igjen ha omstillinger i Klinikk psykisk helsevern og rus som sak.

Ulf Syversen

Styreleder i Finnmarkssykehuset Ulf Syversen

– Vi vil vite om det er mulig å gå ytterligere ned, slik at vi samler all rus i Alta. Det vil si å flytte Finnmarksklinikken og plassene der til Alta, og ikke flytte Lakselv-sengene til Karasjok, men ta de til Tana med en gang, sier styreleder i Finnmarkssykehuset Ulf Syversen.

Han understreker at det ikke skal fattes noe vedtak om å gjøre noe på det kommende styremøtet, men styret ber om en utredning om dette er mulig.

– Er det praktisk mulig, er det mulig av hensyn til brukerne og de ansatte, greier vi å skaffe kompetanse, men fremfor alt: er det mulig av hensyn til oppbygging av den samiske helseparken, som har vært en kongstanke. Hva blir det av kompetansesenteret SANKS hvis vi tar bort alle døgnplassene fra SANKS.

– Vil bli en Samisk helsepark

Syversen forteller at de allerede har begynt å få inn informasjon og ut i fra det sier han at det ikke blir enkelt.

– Det er ikke sikkert at dette er et lurt alternativ, og vi vet heller ikke hva Helse Nord vil si. Når det gjelder SANKS, så er det Helse Nord som har fått oppdraget. Oppbyggingen av Samisk helsepark er også kommet fra Helse Nord, som også har bevilget penger til bygningsmassen.

Hva som skjer med Samisk helsepark, hvis Finnmarksklinikken flyttes, er noe som skal tas med i den planlagte utredningen.

– Spesialisthelsesenteret, SANKS, døgnplassene i psykiatri og rus. Det var helheten som skulle bli Samisk helsepark. Derfor håper jeg at vi raskest mulig får en tilbakemelding til styret om dette er mulig, og om det vil bli en Samisk helsepark, for Helse Nord har sagt at det skal det være og vi må følge vår eier. Derfor er det kanskje en av de aller viktigste utredningsoppdragene, som må gjøres veldig raskt, nemlig om en tapping av Karasjok-miljøet for kompetanse og døgnsenger, gjøre at det ikke vil bli en Samisk helsepark, og da må vi stoppe.

– Vil ikke anbefale flytting

Det er flertallet i styret i Finnmarkssykehuset som har bedt om at utredningsforslaget tas opp i styremøtet. Syversen sier at han ikke er en av dem.

– Litt avhengig av hva slags innspill vi får fra Helse Nord, så ligger det foreløpig som en sak. Jeg har i hvert fall ikke stemt for at man pålegger administrasjon utredninger der svaret egentlig er gitt på forhånd. Vi må ta en diskusjon i styret og så får vi se om vedtaket blir sånn eller at vi går videre med Karasjok-modellen som ble vedtatt i mars i år.

Han forteller at styret allerede har fått tilbakemeldinger fra SANKS og leder Gunn Heatta.

– For meg virker argumentasjonen veldig solid om hvilke problemer dette vil skape og konsekvenser for SANKS, hvis de ikke får døgnplasser i psykisk helse og rus i Karasjok. Hittil har ikke jeg fått noe argumentasjon som gjør at jeg vil anbefale en flytting vekk fra Karasjok, men det er styret som vedtar dette.

– Når det er flertallet i styret som har bedt om en slik utredning, sier det ikke seg selv at flertallet igjen vil stemme for en utredning på styremøtet?

– Det kan jo være, men da dette kom opp den 20. november hadde vi ikke tenkt så nøye gjennom konsekvensene. De har begynt å komme, men om vi får nok til å stoppe dette på møtet er ikke sikkert. Men det blir ikke tatt beslutning før det er hundre prosent sikkert at dette ikke får konsekvenser for SANKS, sier styreleder i Finnmarkssykehuset Ulf Syversen.

– Forventer at tilbudet styrkes

Finnmarksykehuset har flere ganger utredet tilbudet som gis ved Samisk nasjonalt kompetansesenter innen psykisk helsevern og rus (SANKS), både faglig og økonomisk. Sametingsråd Henrik Olsen viser til at SANKS gir i dag et tilbud innen voksenpsykiatri og rus, barne- og ungdomspsykiatri og familiebehandling.

– SANKS er i tillegg godkjent som nasjonalt kompetansetjeneste innen psykiatri og rus for samisk befolkning, og gir tilbud til samiske pasienter fra andre deler av landet og de nordiske landene. I tillegg har SANKS en viktig rolle i utdanning av flere samiske leger og annet helsepersonell.

Sametinget har i mange år arbeidet for at samiske pasienter skal få et spesialisthelsetjenestetilbud tilrettelagt for samiske pasientenes språk og kultur, og anser i dag SANKS for å spille en nøkkelrolle i tilbudet til samiske barn og voksne innenfor psykisk helse og rus.

– Vi forventer derfor at tilbudet til som er bygd opp ved SANKS over mange ti-år styrkes og videreutvikles, sier Olsen.

– Samisk perspektiv fraværende

Olsen sier at hvis man bygger ned SANKS, som har et godt utviklet fagmiljø, så sitter man igjen med et tilbud som er mye dårligere enn i dag eller et tilbud som ikke eksisterer.

– Det viktige med at man har et sterkt SANKS og et Samisk helsepark er at man kan bygge opp spesialisttjenester og har et godt fagmiljø som både kan drive utdanning, men også behandling for samiske pasienter.

Sametingsrådet vil gi sitt syn på saken overfor styret i Finnmarkssykehuset og også overfor Helse Nord før styremøtet neste uke.

– Vi ser at det samiske perspektivet er helt fraværende i utredningsmandatet og det må jo være en utelatelse fra Finnmarkssykehusets styre.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK