Hopp til innhold

Har ikke fått opplæring i samisk

Tre elever ved Mørsvik skole i Sørfold har ikke fått opplæring i lulesamisk selv om barnas mor flere ganger har bedt om slik opplæring.

Studenter i arbeid

Illustrasjonsfoto: Elever i klasserom.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Elevene går nå i tredje, fjerde og sjuende klasse men har hittil ikke hatt en eneste time samisk.

– Det har vært tatt opp flere ganger om at jeg ønsker at mine barn skal få opplæring i samisk. Det siste som skjedde var at dem skulle få samisk med en lærer fra Drag i Tysfjord, men det ble det ikke noe av, og til dags dato har de derfor ikke hatt en eneste time samisk, forteller barnas mor Ragnhild Horndal som bor i Mørsvikbotn i Sørfold.

– Trasig

Horndal er same og viser til at hennes barn har rett til å få opplæring i samisk i henhold til regelverket i opplæringsloven.

Ragnhild Horndal

Seksbarnsmoren Ragnhild Horndal, Mørsvikbotn i Sørfold er svært misfornøyd når Sørfold kommune ikke har tilrettelagt for undervisning i samisk for hennes tre yngste som går i barneskolen.

Foto: Privat

– Når man ser at barna synes det er et savn at dem ikke behersker samisk ordentlig er det meget trasig at dem ikke kan få undervisning på skolen, sier Horndal.

Barnas to eldre søsken som går i ungdomsskolen på en annen skole i kommunen har fått opplæring i samisk, da i samisk som fremmedspråk. Men ikke de tre minste som går i barneskolen.

– Dem har ikke hatt samisk i det hele tatt. Den eneste samisken som de har tilegnet seg er det som de selv har holdt på med hjemme gjennom samiske spill, samiske barnebøker og lydbøker og det lille som dem kan hjemmefra.

Ragnhild Horndal er ikke den eneste forelderen som påpeker manglende tilrettelegging for undervisning i lulesamisk.

Tidligere høst fortalte NRK om tilsvarende forhold i Mo i Rana, der en far var meget misfornøyd med at fjernundervisning i lulesamisk ikke var kommet i gang to måneder etter skolestart.

Føler at kommunen ikke har stilt opp

Ragnhild Horndal har ikke selv lært seg samisk som barn og har derfor ikke så mye å bidra med for å lære barna samisk. Men hun har deltatt på samiskkurs som voksen for å lære seg noe samisk.

– Etter min vurdering er det bedre at de kan starte med samisk nå mens dem går på barneskolen. For det vil bli vanskeligere å lære seg språket dess lengre opp i skolesystemet dem kommer. Språkopplæring er enklere når man er ung.

Horndal føler at Sørfold kommune ikke har anstrengt seg nok for å se etter muligheter for å kunne tilby undervisning i samisk.

– Man kan få inntrykk av at kommunen ikke helt vet hva dem skal gjøre. En stund var det på trappene at en lærer skulle komme fra Drag for å undervise barna, men dette ble det likevel ikke noe av.

– Har de fått tilbud om at undervisningen kan gis som et fjernundervisningstilbud når skolen ikke har hatt en stedlig lærer på plass?

– Det var spørsmål om det fra min side for to år siden, og da fikk jeg beskjed om at de var for ung til å ha nettundervisning. Senere ble det også tatt opp etter at Bodø kommune fikk ansvaret for fjernundervisningen, men da hadde ikke barneskolen utstyr for det, fikk jeg til svar. Mine to eldste som går på ungdomsskolen har hatt samiskundervisning via Skype, og jeg forstår ikke helt hvorfor det samme skulle være så vanskelig å få til på Mørsvik skole, sier Horndal.

Kvier seg for å klage

Selv om Horndal ikke er fornøyd med Sørfold kommune, så har hun ikke klagd til kommunen over manglende samiskundervisning.

Det har hun vegret seg for å gjøre.

– Man har kommet til et punkt der man går litt forsiktig i dørene. Vil det straffe seg dersom man går hardere til verks? Eneste gangen jeg la inn en formell klage var første gangen da min eldste på ungdomsskolen ikke fikk samiskundervisning, forteller Horndal.

– Praktiske utfordringer

Rådmannen i Sørfold beklager at samiskundervisningen ikke er på plass ved Mørsvik skole.

Ørjan Higraff

Sørfold-rådmann Ørjan Higraff.

Foto: Sørfold kommune

– Sørfold kommune ønsker å legge forholdene til rette for opplæring i samisk. Rektor informerer at det har vært en del praktiske forhold og logistikk som har medført at undervisningen ikke har kommet i gang, sier rådmann i Sørfold Ørjan Higraff.

Han kan ikke si hvorfor undervisningen tidligere ikke var kommet i gang siden han nylig har tiltrådt i rådmannsjobben. Men Higraff sier at tingene skal komme på plass så snart som overhodet det er praktisk mulig.

Fjernundervisning er ett av alternativene som undersøkes og rådmannen håper at undervisningen skal komme i gang så snart som mulig på nyåret.

– Ifølge rektor undersøkes dette og det tas høyde for at dette skal bli iverksatt til neste år. Planene er å få undervisningen i gang, sier Higraff.

– Vi jobber også med at en av våre lærere skal ta videreutdanning i lulesamisk slik at dette skal vi få på plass etter hvert.

Oppfordrer mor til å klage

Higraff sier dette når han hører at foreldre kvier seg for å klage over manglende undervisning:

– Jeg synes det er veldig trist at hun sier hun kvier seg for å klage. Den rettigheten som foreldre har i forhold til å det å klage den må de bruke. Vi skal behandle hennes klage på en ordentlig og god måte, så jeg vil anbefale henne å klage, sier Higraff.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK