Hopp til innhold

Helsestudio uten lukt av svette og tåfis

Karasjok har nå fått sitt eget «Ski In» helsestudio, takket være en initiativrik fastlege som ønsker mindre å gjøre på legekontoret.

TV-reportasje om utendørs treningsstudio i Karasjok.

Fastlege Amund Peder Teigmo viser mer enn gjerne frem treningsutstyret som er plassert midt i slalåmbakken i bygda. Foto/redigering: Ingvill Sunnby - reporter: Dan Robert Larsen

– Sør-California har sin Santa Monica Beach med bikinikledde damer og menn med «Six Pack» på magen. Her i Karasjok har vi nå fått noe tilsvarende, bare at her er skuterdress et mer passende antrekk, sier initiativtager Amund Peder Teigmo.

Fastlegen i Karasjok snakker med entusiasme og glød når han skal fortelle om den nye ideen hans innen helsefremmende tiltak.

– I dette treningsstudioet er alt gratis for brukeren. Det hele begynner med en 15 minutters fottur opp en bratt bakke, noe som varmer opp kropp og muskler. De forskjellige apparatene her gir trening både for nakke, mage, bryst, lår, biceps og triseps, forklarer Teigmo i det han holder på å skru fast det siste apparatet.

Les også: No vil Yngvar få lustringane ut i skogen

– Et helsebringende tiltak

For få år siden var Teigmo og hans kone Kari med på å starte en ny helsetrend i Karasjok. Først fikk de folk til å begynne med gåturer opp og ned den 600 meter lange slalåmbakken midt i bygda.

Tiltaket fikk navnet «mage, rumpe, lår» og ble en umiddelbar suksess.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Amund Peder Teigmo

Amund Peder Teigmo oppe i slalåmbakken i Karasjok med den vakre bygda i bakgrunnen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Deretter fant ekteparet på å gå til innkjøp av postkasser og kladdebøker, som de la ut på tre fjelltopper i nærheten av sentrum. I tillegg etablerte de Facebook-gruppa «3 på topp i Karasjok».

De tre toppene er Dákteroavvi (392 m), Oalgevárri (280 m) og Mánnevárri. Senere er flere andre topper også tatt med i «Topp-klubben».

– Vi har mye fin natur i umiddelbar næhet av bygda. Denne naturen bare ligger der og venter på at de som bor i Karasjok skal bruke den. Folk kan gå, jogge, sykle eller gå på ski. Mulighetene er mange, sier Teigmo.

Les også: – Tabu å ikkje vera i form

Meningen med alle tiltakene er å stimulere folk til mer trim og trening ute i frisk luft.

– Hvis folk rører på seg mer, så er det håp om at jeg kan bruke mindre tid av mitt arbeid til å behandle folk for livsstilsplager, håper legen.

– Bra at det er gratis og alltid åpent

Karasjokingen Inger Eline Eriksen går opp og ned slalåmbakken flere ganger i uka. Helst hver dag. Med seg på turen har hun sin tre måneder gamle baby i pulken.

– Ungen sover bedre når han får frisk luft, forklarer Eriksen.

Les også: Riktig musikk kan øke yteevnen - se ekspertens løpeliste

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Inger Eline Eriksen

Inger Eline Eriksen smilende opp det bratteste partiet av slalombakken. Vekten av pulken og babyen hennes er ikke noe problem.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den unge kvinnen synes at det nye treningsstudioet ute i det fri er et bra tiltak.

– Det beste med dette er at det er gratis og at treningsstudioet er åpent døgnet rundt. Det er også en fordel med gåturen opp til apparatene. Da får man jo god oppvarming før styrketreningen starter, sier hun smilende.

Er ikke kulda et problem?

– Nei! I dag er det bare åtte-ni minusgrader og det er absolutt ingenting å snakke om. Det fine med litt kaldere temperatur er jo at man slipper å bli så svett, mener Inger Eline Eriksen.

– Viktig årstid for trening

Teigmo opplyser at de først hadde tenkt å bruke spesiallagde treningsapparater laget av naturlig materiale hentet fra skogen.

Amund Peder Teigmo

Amund Peder Teigmo med et av apparatene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Men i stedet valgte de å gå til innkjøp av forskjellige apparater, som brukes i vanlige helsestudioer, og legge det ut i skogen i slalåmbakken.

Til innkjøp av treningsapparatene fikk Teigmo støtte fra Finnmark fylkeskommune, og det er Idrettslaget Nordlys som nå eier utstyret.

– De som ikke vil gå opp hit, kan jo ta skiheisen opp og ta noen oppvarmingsturer på ski før de hiver seg i styrketreningen. Det viktigste er styrke kroppen sin og bygge opp muskelmassen, minner Teigmo om.

Karasjok er Norges kaldeste sted, og den laveste temperaturen som noen gang er målt er -51,4 grader Celcius.

Teigmo mener det er særdeles viktig med gode treningsfasiliteter også utendørs nettopp på denne tiden av året.

– Det handler om å tilrettelegge for aktivitet på den tiden av året da mange «går i hi». Dette er tiden da folk flest holder seg inne og blir lite fysisk aktive. Det er NÅ folk bør begynne å trene – ikke fjorten dager før sommerferien, understreker Teigmo.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.