Hopp til innhold

Glad over at Saemien sijte likevel får penger

Det sørsamiske kultursenteret Saemien sijte får 3,5 millioner kroner til å jobbe videre med byggeprosjektet og pressestøtten på 4,1 millioner kroner til samiske aviser videreføres. Det er resultatet fra statsbudsjettforhandlingene i forhold til samiske formål.

Birgitta Fossum

Direktør for sørsamisk kultursenter Saemien Sijte Birgitta Fossum

Foto: Kjell Roger Appfjell

Det forteller nestleder i Venstre Ola Elvestuen.

Budsjettforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre er over og alle de fire partiene har nå godkjent og signert budsjettavtalen. Det har vært forhandlinger siden 4. november, og partene forhandlet fram til halv fem i natt.

Vil jobbe videre med finansiering

Det sørsamiske kultursenteret Saemien Sijte har i overkant av 25 år ventet på å få nye lokaler. I dag er senterets drift spredt på flere midlertidige brakkebygg og deler av museumsgjenstandene som kultursenteret forvalter oppbevares i en gammel NATO-bunker.

Elvestuen sier at bevilgningen på 3,5 millioner til Saemien sijte selvfølgelig ikke er nok til å starte bygging.

– Det er for å jobbe videre med prosjektet, men det er jo klart at det ikke er nok. Det er en bevilgning nå, og så er det selvfølgelig noe som Venstre vil jobbe videre med sånn at man kommer i gang med å realisere prosjektet, sier Elvestuen.

Glad

Direktør for sørsamisk kultursenter Saemien Sijte Birgitta Fossum tolker bevilgningen slik at man ser viktigheten av å realisere nybygget, som koster 240 millioner kroner.

– Nå har man satt av midler slik at man kan gå videre med en prosess og ser på om man kan realisere bygget i løpet av 2016. Det virker som om man ønsker å få i gang denne prosessen, og det er vi selvfølgelig veldig glad for.

Saemien sijte var ikke med i statsbudsjettforslaget til regjeringspartiene, men både Venstre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har støttet Saemien sijte, og det var også Venstre som hadde med kravet om å få Saemien sijte med da de forhandlet om statsbudsjettet.

– Det er ganske stor enighet i Stortinget om at Saemien sijte skal realiseres. Venstre har støttet dette tidligere og vi er glad for at de klarte å få inn det i forhandlingene og budsjettet.

Nå forventer Fossum at Saemien sijte er med på statsbudsjettet også videre, sånn at prosjektet endelig blir realisert.

– Nå er det bare å brette opp ermene og jobbe for det sammen med Statsbygg og kulturdepartementet.

Fornøyd redaktør

Geir Wulff

Leder i avisseksjonen i Sálas Samisk forlegger- og avisforening Geir Wulff

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Redaktør i den samiske avisa Ságat og leder i avisseksjonen i Sálas Samisk forlegger- og avisforening Geir Wulff er fornøyd med at pressestøtten til samiske aviser videreføres.

– Det er en gledelig nyhet for oss at det ikke blir noe kutt i pressestøtten, slik som regjeringspartiene ville. Likevel er vi litt skuffet over at vi ikke får kompensert for lønns- og prisstigningen.

Wulff sier at hvis det hadde blitt et kutt, som regjeringspartiene foreslo, så hadde det vært umulig å komme ut med to samiske aviser daglig. Men nå kan de fortsette som før.

– Jeg ser at selv om vi ikke får kompensert lønns- og prisstigningen, så er det mulig å gi ut både Ságat og Ávvir daglig også neste år.

Også redaktør Kari Lisbeth Hermansen i Ávvir er glad.

– Det var en kjempegod nyhet. Vi hadde begynt å se på hvor vi skulle kuttet hvis det ble kutt i pressestøtten, men nå kan vi legge bort det arbeidet. Vi hadde måttet redusere antall ansatte og kutte ned på utgivelser per uke. Nå kan vi stedet se framover.

Sametinget får ingen økning

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen

Foto: Mathis Eira / NRK

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen er fornøyd med at budsjettforliket også innebærer et løft til samiske tiltak.

– Det er god tilbakemelding på at sametingsrådet og sametinget har fått gjennomslag for noen av de sakene som vi har gitt som innspill til regjering og storting.

Hun er spesielt glad over at Saemien sijte får penger til å jobbe videre med prosjektet sitt og at pressestøtten til samiske aviser videreføres.

– Det betyr at de ikke har forlatt byggeplanene og vi forventer selvsagt byggestart i 2016. Jeg er også glad for tilbakeføringen av pressestøtte til samiske aviser. Selvsagt vil det vært bedre om økningen også innebar generell lønns- og prisstigning, men tilbakeføring på 4,1 millioner er bedre enn kutt på 4,1 millioner.

Men Sametinget får ingen økning i statsbudsjettet, noe Thomassen ikke er fornøyd med.

– Vi har fremdeles 6 millioner kroner mindre til primærnæringene etter dette statsbudsjettfremlegget. Det betyr at vi ikke har de samme rammene som tidligere til primærnæringene. Konsekvensen er at Sametinget har mindre til fordeling til spesielt landbrukssøknader i samiske områder.

Mindre vekst til samiske formål

Thomassen poengterer at det er en tydelig og tiltakende trend at bevilgningene til de samiske formålene henger stadig lengre etter bevilgningene til andre norske samfunnsformål.

– Realveksten i bevilgningene til samiske formål var i perioden 1998-2015 på 50 prosent. Realveksten til andre (norske) samfunnsformål var på 129 prosent i samme periode.

Sametingsrådet har møte med sameministeren 8. desember.

– Vi vil drøfte budsjettprosedyrene med ministeren med mål om å forbedre og forenkle dette.

I desember vil sametingets plenum behandle budsjettbehov for 2016.

– Sametingsrådet og Sametinget vil fortsette med samme iherdige innsats overfor regjering og storting til neste år som vi har gjennomført gjennom hele dette året, sier Thomassen.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum