Hopp til innhold

Rådmannen tar skylda for Utøya-pengebruken dersom de er brukt uriktig

Rådmannen i Karasjok kommune la fram rapporten om Utøya-midlene, og vil ta skylda fra ordføreren dersom pengene ikke er blitt brukt riktig.

Karasjok kommune

Ordfører i Karasjok Anne Toril Eriksen Balto noterer, mens rådmannen Elfrid Boine legger fram rapporten om hvordan kommunen har brukt Utøya-midlene fra 2011 til 2013.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Dersom det er slik at noen må forlate jobben så er det rådmannen i administrasjonen.

Det vil si du går?

Ja, jeg, svarer rådmannen i Karasjok Elfrid Boine.

Boine understreker imidlertid at hun ikke vurderer å trekke seg som rådmann.

Brukt 2,6 millioner mens ungdom klager over lite hjelp

Klokken 1400 torsdag la Boine fram rapporten om hvordan Utøya-midlene er blitt disponert fra 2011-2013 foran formannskapet i Karasjok.

Kommunen har brukt 2 620 816 kroner med et budsjett på 2 588 000 kroner. Det vil si at kommunen har brukt mer penger enn de har fått bevilget på de 12 ungdommene som ble berørt av Utøya-terroren 22.Juli 2011.

En av Karasjok-ungdommene som var på Utøya forteller til NRK Sápmi at hun kun har fått én gratis legetime, og én person har kommet innom rett etter at hun kom hjem fra Utøya.

Plutselig full oversikt

Mandag fikk kontrollutvalget i Karasjok kommune to versjoner hos rådmannen og Helse- og omsorgssjefen, Randi Johansen Paltto.

Helse- og omsorgssjefen, Randi Johansen Paltto på sin side kunne ikke si om de har fått Utøya-midler i år 2013.

Rådmannen Elfrid Boine sa til kontrollutvalget at hun med sikkerhet kunne si at de fikk Utøya-midlene for 2013 og hvordan pengene er blitt brukt.

Tre dager senere, torsdag, har Boine skrevet 10 siders rapport, hvor hun viser hvordan hver eneste krone er blitt brukt.

Hvordan klarte du å få full oversikt kun i løpet av tre dager?

Det er hardt arbeid og tiltak vi har satt i gang. Vi har også kontrollert pengebruken om den er slik den er, og vi ser at den er slik, forklarer rådmannen.

– Forhåpentligvis har jeg dokumentasjon

Har du dokumentasjon på alle de utgiftene som du har satt opp i budsjettet?

Ja, forhåpentligvis så har vi det.

Elfrid Boine

Elfrid Boine

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Er du ikke sikker?

– Ja, jeg er sikker.

Hvorfor sa du forhåpentligvis da?

Det er bare en måte jeg snakker, forklarer hun.

Etter rapporten at ble lagt fram startet kommunetoppene med formannskapsmøte.

Der ble Utøya-saken satt opp en egen sak.

– Forlater ikke ordførerstolen

Ordføreren i Karasjok Anne Toril Eriksen Balto sa tidligere i uken at hun vil forlate ordførerstolen, dersom rapporten la grunnlag for slike tiltak, men nå sier hun noe annet.

– Tiden er ikke inne for at jeg skal forlate mitt verv. Tiden er inne for å fortsette med tiltak som vi har satt i gang, og iverksette enda flere tiltak, sier Eriksen Balto.

Ordføreren forteller at hun har tatt kontakt med fylkesmannen i Finnmark og bedt om et møte i neste uke. Hun vil drøfte kommunens utfordringer i forhold til at Karasjok kommune hele tiden kommer inn i medienes søkelys med kritikkverdige forhold.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.