Denne uka ble det kjent at Samerådet har engasjert seg i en arealkonflikt sørvest for Svappavaara i Gällivare kommun i Sverige. Nå vurderer de å trappe opp arbeidet på norsk side av Sápmi også.
Samerådets juridiske rådgiver, Mattias Åhren.
Foto: Eilif Aslaksen / NRK– Det er ikke usannsynlig at vi kommer til å kontakte Statoil og Statnett på samme måte som vi har gjort med LKAB i Sverige. I det ligger også at vi kommer til å anmode norske myndigheter til å ta hensyn til norske reindriftssamers menneskerettigheter i arealkonflikter, sier Åhren. Han tar fram Statnetts nye 420 kV-ledning fra Balsfjord i Troms til Hammerfest i Finnmark som et eksempel.
– Vi kommer nok ikke til å klare å stoppe utbyggingen, men vi kommer til å prøve å få dem til å endre traséen der linja skal gå. I reinbeitedistrikt Fiettar har Statnett for eksempel bestemt at linja skal ligge midt imellom gruva og et hyttefelt, på urørt mark, rett over beitene til reinen. Der vil vi anbefale at de legger linja ved siden av hyttefeltet istedet, der beitene allerede er ødelagte og ubrukelige, sier Åhren. Han mener at Statnett også bør vurdere å grave ned kraftlinja noen steder for å ikke påvirke reindrifta negativt.
Vil ha en total endring
Selv om det er snakk om mye penger for de statseide selskapene, så mener Samerådet at de har råd til å ta hensyn til reindrifta.
– Reindrifta opplever altfor mye press på beitene sine nå og de er i en situasjon som må stoppes. Vi må tvinge selskapene til å sette seg ned med reindrifta som har vært der lengere og som vi mener er suverene i sine beiteområder. Det må en total endring til av hvordan det gjøres i dag, sier Åhren.
Samerådet er ifølge Åhren ganske trygge på at de har en sak i alle arealkonfliktene de hittil har engasjert seg i, selv om responsen er heller dårlig.
– Vi får ikke svar på brevene vi sender til for eksempel gruveselskapene, der vi har konkrete spørsmål om hvordan de håndterer menneskerettighetene de har lovet å respektere. Det er selvfølgelig fordi de ikke kan dokumentere at de ikke bryter rettighetene reindrifta har, sier Åhren. Han sier Samerådet kommer til å legge press og purre på partene med nye brev.
Opp til reineierne
Det er samebyene og distriktene selv som har kontaktet Samerådet for hjelp, og Åhren sier at det er sånn det må fungere.
– Det er helt opp til dem selv, de må kontakte oss og be om hjelp, da vi ikke går inn og ser hvilket område som nå har slike problemer, sier Åhren.
Den juridiske rådgiveren har tidligere jobbet som leder av Samerådets avdeling for Menneskerettigheter, men jobber nå bare med de sakene som omhandler reindriftas rettigheter.
Ifølge Åhren har Samerådet ferdigskrevne papirer som de kommer til å sende til FN om de ikke blir hørt av myndighetene i arealkonfliktene reindrifta er i.
