Hopp til innhold

Nyter drømmeforhold mens de minnes skøytesportens glansdager

Sneen lar vente på seg, men det er ikke noe problem for skøyteentusiastene i Karasjok.

Skøyting i Karasjok

Den milde vinteren i Karasjok gir muligheter både til bålkos, mimring og skøyteløp.

Foto: Piera Balto / NRK

De var alle unge og spreke på den tiden da Fred Anton Mayer, Ard Schenk og Dag Fornæss var kjente navn for nordmenn flest.

De skøyteglade karasjokingene er fortsatt i forholdsvis god form, og nå gleder de seg over at marka fortsatt er bar i Karasjok.

Noen få minusgrader og snømangel gir dem glimrende skøyteforhold i et lite vann to mil sør for bygda.

– I år er det første gang på flere tiår at jeg prøver meg på skøyteløp igjen. Derfor var det særdeles spennende å se om jeg klarte å holde meg på beina. Men det klarte jeg altså, sier Petter Kemi.

Bålkos og skøyter

Petter og noen av hans beste venner har i disse dager fått skøytetreningen som en slags bonus på grunn av den særdeles lange og milde høsten.

– Første runden rundt vannet var veldig tungt. Det var ikke beina som kjente det mest, men lungene. Derfor må vi ta mange pauser underveis og etter endt runde er det godt å sette seg ned på en krakk ved bålet, forklarer Kemi.

Ved bålet dreier samtalene seg om «gamle dager» og de tidene da skøyteløp var den mest spennende familieunderholdningen for nordmenn flest.

– Da vi var yngre var det vanlig at folk samlet seg ved små vann eller ved elva for å gå på skøyter. Nå har isforholdene på elva blitt veldig merkelige. Det er ikke mulig å gå på skøyter der. Men her i dette lille vannet er det perfekte forhold, opplyser Kemi.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Petter Kemi på skøyter i Bieskkenjargga

Han sier at det kan være lurt tidlig om høsten å prøve seg på de grunneste vannene. Da er det nemlig ikke så skummelt hvis noen går gjennom isen.

– Da vi var yngre var det veldig populært å skrive skøyteresultater og rundetider. De norske navnene var veldig enkle, men det var verre med de russiske. Men etterhvert ble det gitt ut egne bøker der alle navnene var riktig skrevet, minnes Petter Kemi.

Værvarselet for Karasjok fram til mandag ser lovende ut for Petter Kemi og hans venner. Temperaturen vil ifølge Værvarsel for Karasjok (Finnmark) – yr.no ligge på mellom en kuldegrad til tre varmegrader.

Korte nyheter

  • Kåfjord kommune vil ha offisiell joik

    Loga sámegillii.

    Herman Rundberg har dedikert en egen joik til Kåfjord. Nå ber kommunestyret om innspill om aktuelle joiker.

    – Kommunestyret mener det er på sin plass at Kåfjord kommune har sin egen offisielle joik, skriver kommunen på sine egne nettsider.

    Kommunestyret har til intensjon å vedta joiken som offisiell joik for kommunen på kommunestyremøtet i juni.

    Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK
  • Gáivuona suohkan háliida almmolaš luođi suohkanii

    Les på norsk.

    Herman Rundberg lea bidjan luođi Gáivutnii. Dál dáhttu suohkan cealkámušaid eará vejolaš luđiide.

    – Gielddastivrra mielas galgá Gáivuona suohkanis leat sierra, almmolaš luohti, čállá suohkan iežaset neahttasiiddus (olgguldas liŋka).

    Gielddas lea áigumuššan dohkkehit luođi geassemánu gielddastivrračoahkkimis.

    Skilt Kåfjord kommune samisk norsk kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK
  • Fosen-saken: Ber om uavhengig granskning

    Loga sámegillii.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen, 1. vara til Stortinget for SV i Sør Trøndelag legger i dag fram forslag for Stortinget om uavhengig gransking av Fosen-saken, fra den startet og fram til i dag.

    – Grunnen til at vi ønsker en uavhengig granskning, slik også Sametinget har bedt om er at både Stortinget og regjeringen har vært for involvert i prosessen og de vedtak som er gjort, sier Gaebpie Danielsen.

    SV ber granskingen se på blant annet disse punktene:

    • Hvordan kunne rettsstaten Norge havne i den situasjonen at menneskerettighetene ble brutt?
    • Hvilken kompetanse på menneskerettigheter besittes av de som gir konsesjon til slike utbygginger og hvordan kan den forbedres?
    • Hvilke konsekvenser har det for rettssikkerheten at det gis forhåndstiltredelse til områder hvor det rettslige grunnlaget for bruken av området ikke er avklart?
    • Hvorfor tok det over 2 og halvt år før saken kom til en løsning?
    • Forslag til tiltak som sikrer at vi ikke havner i en slik situasjon igjen, hvor menneskerettighetene brytes.

    – Det trengs en uavhengig gruppe som gransker hele denne saken, fra den startet for over 20 år siden fram til i dag. Det vil være langt bedre enn om Stortinget og regjeringen skal granske seg selv, sier Gaebpie Danielsen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen