Fraråder nordmenn å betale hackere

Tim Valio fra Kautokeino må betale 350 dollar til ukjente hackere om han ønsker tilgang til filene sine. De har nemlig sperret harddisken hans.

Norsk senter for informasjonssikkerhet, NorSIS, advarer Tim og andre nordmenn mot å betale det hackerne krever.

– Dette er en milliardbedrift som kompetente hackere verden over tjener masse penger på, sier seniorrådgiver Christian Meyer til NRK Sápmi.

Mye penger

Ifølge Meyer er hackerne profesjonelle mennesker som sitter rundt omkring i verden og samarbeider om utpressingen, hvor alle har kompetanse på hvert sitt område. Og utpressing via data - det er blitt en milliardbedrift.

– Vi slåss mot en industri som koster samfunnet 400 milliarder kroner i året. Global datakriminalitet passerte narkoindustrien for 10 år siden. Det sier litt, forklarer Meyer.

– Hvordan bør man som privatperson forholde seg til slike angrep?

–Det er viktig med antivirus, og oppdatering av programvare. På generelt grunnlag vil jeg si at verden har blitt mer kompleks, og svindlerne spiller på frykt og fristelser.

I det legger Meyer at det er blitt mer og mer vanlig å true folk for penger, om hackerne sitter på sensitive opplysninger eller kredittdetaljer.

– Penger er alltid et mål. Det er mye sikrere å sitte i et land langt vekk å lure seg inn på en maskin for å tømme kredittkortene enn det er å rane en bank. Da slipper du unna politiet, sier Meyer.

Skeptisk

Tim Valio har blitt utsatt for det som på norsk kalles "løspengevirus", og presses nå som nevnt av hackerne til å betale nettopp «løsepenger».

Valio forklarer det slik:

– Hackeren har kommet seg inn på min nettverksharddisk og kryptert alle filer som ligger på den. For å få ut filene må jeg betale 350 dollar.

Hackerne lover at når pengene er betalt inn, får han igjen tilgang til filene sine. Valio er skeptisk.

– Man har ingen garanti for at man får tilgang selv etter pengene er betalt.

Avansert

Valio er sivilingeniør innen elektronikk, og kaller jobben hackerne har gjort en bragd. Dette er nemlig ikke en oppgave for hvem som helst.

– Det er første gang jeg ser et angrep der de krever penger av private. I tillegg til at hackingen selv er så komplisert.

– Hva skal til for å få til et slikt angrep?

– Altfor mye tid, og selvfølgelig mye kunnskap.

Ikke enkelttilfelle

Også Øksfjordmannen Roger Finjor, som er assistenttrener for kvinnelandslaget i fotball, har blitt utsatt for lignende type hacking. Av ham krevde de mer penger for filene, 500 dollar, tilsvarende i overkant av 3300 norske kroner.

Det har ikke lykkes NRK Sápmi å komme i kontakt med Finjord, men til Nordlys i går sa han dette:

– Det er krise! Jeg får ikke tilgang til filene som er på datamaskinen. Det er to års arbeid med landslaget som er på den, og vi har samling til helgen, så jeg er nødt til å få filene tilbake. Betaler jeg 500 dollar (cirka 3.300 kroner) i bitcoin, som er digital valuta, så skal jeg få en kode som låser opp filene. Det er ren utpressing, sier Finjord til Nordlys.

– Ikke betal!

Norsk senter for informasjonssikring forteller til NRK Sápmi at det å hacke seg inn på en pc er vanskelig. Allkevel er det lett å bli utsatt for denne type hacking. Et enkelt klikk på en lenke, og plutselig må du betale penger for filene dine.

– Vi fikk mange henvendelser rett før sommeren av mennesker som var blitt utsatt for denne type hacking. Det første vi sier er:«ikke betal!»

– Men hva om filene er viktige og man ikke ønsker de tapt?

– Det finnes andre løsninger. Det er laget manualer for hvordan man kan gå rundt sperringen hackerne har lagt opp. Om det alltid funker, er en annen sak, sier Meyer.

Gir ikke én krone

I Kautokeino har sivilingeniøren kontaktet nettverkshardisk produsenten, men de kan ikke hjelpe. Produsenten har fortalt Valio at de jenner til sikkerhetshullet, men kan ikke hjelpe til med dekryptering. Dette angrepet hindrer nettverkshardisken fra å finne oppdateringer som kunne stoppet krypteringen. Dermed er eneste løsning å betale, eller å anse filene som tapt. Heldigvis har Valio tatt backup av samtlige dokumenter, så å betale «løsepenger» er uaktuelt.

– Men det hadde jeg nok gjort om filene hadde blitt tapt for godt.

– Selv om det ikke er noen garanti for å de tilbake?

- Ja. Man måtte prøvd. Heldigvis for meg at jeg allerede har filene sikkerhetskopiert. Det er det ikke alle som har, og mye går nok tapt for de som utsettes for denne hackingen.

– Hva tenker du om personene som utfører slike angrep?

– Rent teknisk er det en bragd. Det er trist at de bruker sin kompetanse til kriminelle handlinger, og veldig synd for de som sitter igjen og må betale for å få sine egne filer til rette, avslutter Valio.

Artikkelen hevdet tidligere at Valio jobbet ved Samisk høgskole og at han har kontaktet en datamaskinprodusent, dette er ikke korrekt.