Hopp til innhold

Uenighet om hvem som bør eie disse

Sametinget ønsker at lakseoppdrettsanleggene skal ha regionale eiere, men havbruksnæringen vil ikke ha slike begrensninger.

Laksemærer på trøndelagskysten

Lakseoppdrett er en næring i stadig utvikling. Regjeringen mener det ikke er noe i veien for at oppdrettsanleggene i framtiden kan eies av større utenlandske selskaper. Disse laksemærene ligger på trøndelagskysten.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Geir Ove Ystmark (FHL)

Administrasjonsdirektør i Fiskeri og havbruksnæringens forening Geir Ove Ystmark.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Det er en fri investeringsadgang i norsk havbruksnæring, og norsk havbruksnæring investerer også tungt internasjonalt i andre land, derfor er ikke slike begrensninger på vår agenda, sier administrasjonsdirektør i Fiskeri og havbruksnæringens forening Geir Ove Ystmark.

På tirsdag vedtok regjeringen å selge sine aksjer i lakseoppdrettsanlegget Cermaq til det japanske selskapet Mitsubishi Corporation.

Dette er en utvikling som Sametinget ikke liker.

Sametinget konsulteres

Ann-Mari Thomassen

Samtingsrådsmedlem, Ann-Mari Thomassen.

Foto: Mathis Eira / NRK

Sametinget påpeker at fjordene i samiske områder i dag en næringsstruktur med fiske og kombinasjonsnæringer.

Dersom store internasjonale selskaper får etablere seg i disse fjordene har de de lokale aktørene lite å stille opp med, mener sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

– Sametinget vil helst ha lokale eller regionale eiere, og dette er noe som vi vil argumentere for i konsultasjoner med Regjeringen, sier Thomassen.

Foreslår endringer

Dagens eierforskrift sier bl.a. at det ikke er tillatt å eie mer enn 50 % av den samlede produksjonskapasiteten i en av Fiskeridirektoratets regioner.

Fiskeridepartementet foreslår at forskriftene om eierbegrensning fjernes på lik linje med andre næringer som ikke har begrensninger, slik at næringen på den måten kan oppnå mest mulig effektiv eierstruktur.


Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK