Hopp til innhold

Fikk roen av å lese koranen

– Jeg fant ikke roen før jeg startet å lese Koranen, sier Kautokeinokvinnen som har konvertert til islam.

Bønebøker, Koran, moske i Skien

Bønnebøker på moskeen i Skien.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Hun er født og oppvokst i Kautokeino. Hun er døpt og konfirmert i samebygda, men hun fikk aldri noen spesiell kontakt med Jesus.

Hun het Ida Marie Hermansen Eira før hun flyttet til Oslo og konverterte til Islam. Nå heter hun Jamila Eira, bor i Oslo og jobber i den samiske barnehagen.

(Se video nederst i saken)

Kristen oppvekst

Selv om Jamila vokste opp i en kristen familie, så fikk hun aldri nærhet til kristendommen.

Jamila Eira

Jamila Eira het Ida Marie Hermansen Eira før hun konverterte til Islam.

Foto: Nils Johan Eira / NRK

– Jeg har aldri følt meg kristen å jeg hadde ikke tro på Jesus, sier Jamila.

For seks år siden flyttet Jamila til Oslo, da valgte hun å konvertere til Islam. Hun har vært i hjembygda, Kautokeino etter konverteringen, og det var en positiv opplevelse.

– Jeg har vært hjemme i Kautokeino etter at jeg ble muslim, folk hjemme er kjempehyggelige og positive, sier Jamila.

Konverterte på grunn av god følelse

Etter at Jamila flyttet til Oslo fant hun en religion som gjorde hverdagen hennes bedre. Hun har lest om mange forskjellige religioner, men det var islam som traff henne på en spesiell måte.

– Jeg har lest mye om islam og om andre religioner, men grunnen til at jeg konverterte til islam, var fordi det passet meg. Jeg fikk ro i kroppen og ble veldig glad, sier Jamila.

Daglig leder fornøyd

Daglig leder ved samisk barnehage i Oslo, Máre Helander er fornøyd etter å ha fått Jamila som ansatt.

– Vi er veldig glad for at vi har fått Jamila som ansatt.

Máre Helander

Daglig leder i samisk barnehage, Máre Helander.

Foto: Nils Johan Eira / NRK

Oslo er jo en stor by og vi har mange forskjellige religioner å kulturer her, så det er bra for ungene å ha Jamila her, sier Helander.

Hun forteller videre at det er viktig for ungene å se og oppleve at man inkluderer andre kulturer og religioner i dagliglivet.

– Det er en rikdom for oss og ungene å bli kjent med andre kulturer på nært hold, sier Helander.

Som en smeltedigel

En annen ansatt ved samisk barnehage Jan Thomas Oskal Finbraaten mener at det er likheter mellom den kulturelle smeltegryten i New York og Oslo.

Jan Thomas Oskal Finbraaten

Jan Thomas Oskal Finbraaten, ansatt ved samisk barnehage i Oslo.

Foto: Nils Johan Eira / NRK

– Oslo har mange forskjellige fremmede kulturer, det er som New York en stor smeltedigel av kulturer, sier Oskal Finbraaten.

Oskal Finbraaten mener også at det er svært positivt å bli kjent med nye fremmede kulturer, han legger også til at ungene for mye igjen av å bli kjent med kulturer som ikke er så vanlig i Norge.

– Det er positivt at ungene får ta del av kulturer som de vanligvis ikke befinner seg i, det kan også ta bort frykten for noe ukjent, sier Oskal Finbraaten.

Se saken her:

Kautokeino kvinnen konverterte til Islam

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.