Hopp til innhold

Melkebil-Mikkel gir gass for å holde melka frisk

Han jobber ti timer om dagen og henter melk i hele Finnmark og Nord-Troms. Men å kjøre brøytebil kan TV-debutanten aldri tenke seg.

Melkebilsjåførene i nord er tøffe gutter. De bor, spiser 
og sover i melkebilen. De jobber ti timer om dagen og henter melk i hele Finnmark og Nord-Troms, verdens nordligste melkerute. I denne serien blir vi godt kjent med noen av dem.

VIDEO: Mikkel David Sara er en av dem du møter i den nye TV-serien «Melkeveien» på NRK1.

– Melka må fram! sier Mikkel David Sara - singel, alenepappa og melkebilsjåfør på fjerde året.

I NRKs nye serie «Melkeveien» blir vi godt kjent med noen av landets tøffeste melkebilsjåfører.

I dokumentarserien får vi et innblikk i hverdagen til ansatte og miljøet rundt familiebedriften Fredeng AS i Karasjok som kjører melk for Tine meierier, og bønder i området.

For ti år siden var det 200 melkebønder i Finnmark. Siden har halvparten gitt opp, men det er likevel nok å gjøre for transportselskapet.

Ekstremvær

– Det beste med jobben min er å kjøre rundt i hele Finnmark - for så å ha en uke fri, sier Mikkel David.

Jeg kunne aldri tenke meg å kjøre brøytebil

Mikkel David Sara

– Det er litt artig med ekstremvær. Når til og med melkebilen må stoppe er det ikke uten grunn. Jeg vet ikke om jeg hadde trivdes like godt med å kjøre melkebil i sør.

Mil etter mil

Melkebilsjåførene i nord jobber til alle døgnets tider, i den mørkeste tida, i ekstrem kulde, helt til solen stiger opp igjen og ligger over viddene.

Meierisamvirket Tine har 398 melkeruter i Norge. Dette er den nordligste. Vær, vind, snø, ras og kolonnekjøringer er rutine når melka skal hentes i snitt hver tredje dag.

Tidligere har NRK fortalt om nordlige brøytebilsjåførers hverdag i serien «Brøyt i vei».

Hans brøyt

BRØYTEBIL: Hans Josefsen var en av brøytebilsjåførene seerne ble kjent med i «Brøyt i vei».

Foto: Tor Even Mathisen / NRK

Men melkebil er noe ganske annet enn brøytebil, mener Mikkel David Sara.

– Nei, jeg kunne aldri tenke meg å kjøre brøytebil, sier 37-åringen fra Šuoššjávri i Kautokeino kommune og ler.

Rører mer på seg

– Jeg har inntrykk av at brøytebilsjåførerene sitter inne i bilen hele tiden og sjelden går ut.

– Vi melkebilsjåfører rører nok mer på oss, sier Mikkel David - som likevel spiser de fleste måltider bak rattet og sover bak førersetet over 120 netter i året.

Tine har i dag 280 melkebiler for innhenting av ku- og geitemelk i Norge

Sjåførene i «Melkeveien» er unntatt vanlige kjøre- og hviletidsbestemmelser og må kjøre før melka surner.

Tøffe vintre

Området sjåførene dekker i Nord-Troms og Finnmark er på størrelse med Danmark og Nord-Tyskland.

Sammen med de andre sjåførene i serien kjører Mikkel David 1 million kilometer i året - 100.000 mil eller 25 ganger rundt jorda.

Melkeveien

MELKEBIL: Dette er sjåførene du møter i NRKs nye serie «Melkeveien», her avbildet på premierefesten. Fra venstre Geir Ole Fredeng, Mikkel David Sara, Charles Pettersen Aasvang og Geir Thomas Fredeng.

Foto: Kenneth Hætta

Nå står den tøffeste delen av året for tur.

– Vinteren er den verste årstiden, med lange dager uten mat eller søvn, og dårlig vær, sier Mikkel David.

Han må uansett forhold frakte melkeproduksjonen, som i hele landet ligger på i underkant av 1,5 milliarder liter årlig.

Melk i fare

Skulle lastebilen ryke midt i stormen på fjellet, må melka tankes om i røffe forhold til en reservebil som ofte befinner seg langt unna, og bøndene nede ved fjorden står i sjeldne tilfeller i fare for å måtte helle ut melk.

– Jeg har verdens fineste jobb, sier melkebilsjåføren som snart kan ses på TV.

Første episode av «Melkeveien» sendes på NRK1 torsdag 23. oktober kl. 22.30.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi