Hopp til innhold

Fem rein gjør direktør i staten inhabil

Staten har pålagt reineiere å redusere reintallet. Direktøren som skal følge opp kravet, eier selv rein i et distrikt som må slakte en tredjedel av flokken.

Reinmerke Magnar Evertsen

Dette reinmerket fikk Magnar Evertsen i juli 2010. Alle reineiere må ha slike merker på dyrene sine. Nå kan han selv måtte slakte (se faktaboks om reinmerke).

Foto: Merkeregisteret / Statens Landbruksdirektorat

Magnar Evertsen

Magnar Evertsen skal blant annet arbeide med reintallstilpasningen i Finnmark.

Foto: Privat

– Jeg forholder meg til vår informasjonsstrategi, og det er Landbruksdirektoratets direktør som skal svare på spørsmål, sier Magnar Evertsen når NRK spør hvor mange rein han eier.

42-åringen fra Kautokeino ble i sommer ansatt som ny reindriftsdirektør ved Landbruksdirektoratet. Han kommer fra stillingen som banksjef i Sparebank 1 Nord-Norges avdeling i Kautokeino. Evertsen har også vært ansatt i det som tidligere het statens reindriftsforvaltning.

Men det er bare du selv som kan svare på om hvor mange rein du eier?

– Jeg henviser deg til min sjef, svarer Magnar Evertsen.

Har reinmerke og fem rein

Den nye reindriftsdirektøren fikk registrert sitt merke 14. juli 2010 i reinbeitedistrikt 33 Spalca i Kautokeino.

Distriktet er et av mange i Vest Finnmark som er pålagt til å redusere reintallet.

– Magnar Evertsen eier tre simler og to kalver, forteller administrerende direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet til NRK.

Rolfsen som altså er sjefen til Evertsen, sier at den nye reindriftsdirektøren fikk reinmerket ved å søke om det på vanlig måte.

– Han fikk innvilget dette etter alminnelig søknadsbehandling med et vedtak, forteller han.

Ifølge reindriftsloven skal all rein være merket med eierens registrerte merke. Dette skjer ved at det snittes i reinkalvens ører med et kjennemerke (se faktaboks).

Jørn Rolfsen

Administrerende direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet sier Evertsen opplyste om reinmerket sitt før ansettelsen.

Foto: Statens Landbruksdirektorat

Normalt skal det ikke ta lang tid før en som er berettiget til å eie rein, får godkjent et merke. Noen har imidlertid ventet på avgjørelse i ti år.

Må slakte en tredjedel av flokken

Reindriftsstyret er et offentlig forvaltnings- og styringsorgan direkte under Landbruks- og matdepartemente. Det har gitt distriktet frist til 31. mars neste år med å redusere reintallet til 4300 dyr. 31. mars 2013 hadde Spalca 7140 dyr ifølge siste versjon av ressursregnskapet for reindriftsnæringen.

Distriktet må altså slakte omlag 2800 dyr for å nå det øvre fastsatte reintallet. Det formelle kravet er en reduksjon på 31,7 prosent, og alle reineierne må slakte like mye (forholdsmessig reduksjon) uavhengig hvor mange dyr de har fra før av.

Tilsynet av Evertsens fem rein har siidaandelshaveren i et av distriktets siidaer. Dette er den ansvarlige personen i en gruppe (siida) som driver sammen.

– De opplysningene jeg har tilsier at Evertsen minst vil ta sin andel av en eventuell reintallsreduksjon, sier administrerende direktør Jørn Rolfsen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Reinskilling

Mange reinbeitedistrikter må redusere store deler av reinflokkene innen 31. mars 2015.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– I rute med reduksjonen

Rolfsen sier han i dag har sjekket tallene i melding om reindrift (opplysninger reineiere hvert år må gi til myndighetene, journ.anm.).

– Magnar Evertsens siidaandel er i rute med planen om forholdsmessig reduksjon. Dermed er dette oppfylt og ikke noe problematisk, sier han.

Da den nye reindriftsdirektøren ble intervjuet av NRK tidligere i høst sa han dette:

– Reintallstilpasningen er for tiden den største utfordringen. Mitt ønske er å bidra til å finne en langsiktig løsning på denne utfordringen som gjør det lønnsomt for den enkelte reineier og reinbeitedistrikt å tilpasse reintallet til eget beitegrunnlag, sa Evertsen til NRK 29. september i år.

Øvre fastsatt reintall for hele Vest Finnmark er 77.850. Siste offisielle reintall er pr. 31. mars 2013, og det viser at det var 105.092 rein i vestfylket.

Oppnevner settedirektør

Administrerende direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet opplyser at det er foretatt en habilitsvurdering av Magnar Evertsen.

– I sakene hvor Evertsen blir inhabil har vi oppnevnt en settedirektør i direktoratet som går inn i hans sted. Vedkommende er også i direktoratets ledergruppe, sier han.

Rolfsen mener tilliten til den nye reindriftsdirektøren ikke svekkes på noen måte.

– Det å eie fem rein i et distrikt i en så stor landsdel kan neppe gi Evertsen yrkesforbud, sier han til NRK.

Ukjent for styrelederen

Lodve Solholm er leder i Reindriftsstyret og fylkesmann i Møre og Romdal. Han kjente ikke den nye direktørens nære forbindelse til et av reinbeitedistriktene.

Lodve Solholm

Fylkesmann i Møre og Romsdal, Lodve Solholm er leder i reindriftsstyret.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– Dette var jeg personlig ikke klar over. Hvorvidt andre i styret er klar over dette tør jeg ikke å uttale meg om. Vi skal ha styremøte kommende tirsdag, og det blir Magnar Evertsen sitt første som reindriftsdirektør. Jeg regner med at han da vil orientere styret om dette, sier Solholm til NRK.

Styrelederen understreker at han har et godt inntrykk av Evertsen.

– Jeg oppfatter ham som en ryddig person, sier Solholm.

– Kan Magnar Evertsen arbeide med reintallstilpasningen og reduksjonskravene fra staten så lenge han selv har tilknytning til et distrikt som må redusere?

– Så lenge han spiller med åpne kort går det greit. Det skal ikke være et hinder for å jobbe i reindriftsforvaltningen hvis man har rein. Men skulle hans reinflokk i distriktet komme opp i diskusjonen så er han helt klart inhabil, svarer Lodve Solholm.

Lederen i reindriftsstyret forstår at det kan bli stilt spørsmål omkring den nye direktørens habilitet.

– Dette er noe vi må diskutere med Magnar Sivertsen, og ta det opp i reindriftsstyret, sier Solholm til NRK.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat