Hopp til innhold

Norge investerer i uetisk gruvevirksomhet

Oljefondet har investert over 13 milliarder kroner i fire selskaper som driver gruvevirksomhet som bryter med FNs etiske retningslinjer, kommer det fram i en ny rapport fra SAIH.

Cerrejon

En av verdens største åpne kullgruver er Cerrejón feltet i Guajira i Colombia. Cerrejónprosjektet har blitt omtalt som en miljøversting og har blitt stilt ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd, kommer det fram i SAIHs rapport. Wayúufolket og afrocolombianerne i området har blitt tvangsfordrevet til fordel for virksomheten.

Foto: Ricardo Mazalan / AP

Den åpne gullgruven Marlin i Guatemala. Den åpne kullgruven Cerrejón i Colombia.

Felles for de begge – de er i urfolksområder.

Fellestrekk nummer to – de som bor i området rundt gruvene er blant de fattigste i verden.

Fellestrekk nummer tre – gruvene eies av selskaper som Oljefondet har investert i.

Investert over 13 milliarder

Disse opplysningene kommer fra en ny rapport fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Rapporten lanseres i Oslo kl. 1900 i kveld.

Marlin-gruven i Guatemala eies av Goldcorp, som er et Canadisk gruveselskap. Mens Cerrejón-gruva i Colombia eies av BHP Billiton PLC, Anglo American Platinum Ltd og Glencore Xstrata Plc.

Eva Maria Fjellheim

Rapporten med navn «Ta først, spørre etterpå» er forfattet av programrådgiver i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Eva Maria Fjellheim. Hun gjorde case-studier i Guatemala og Colombia i perioden mai-juli i år.

Foto: Privat


Statens Pensjonsfond Utland (SPU) eier aksjer i alle selskapene, med en verdi på over 13 milliarder kroner til sammen.

Hva mener du? Bør Norge investere i slike selskaper? Diskutér under!

Ikke spurt de berørte

Både Guatemala og Colombia har ratifisert ILO-konvensjon 169 om Urfolk og stammefolks rettigheter. Mens selskapene som eier gruvene er medlem i ICMM – International Council on Mining & Metals.

Dermed har både statene og selskapene forpliktet seg til å respektere urfolksrettigheter. ILO-konvensjonen legger til grunn at urfolk har rett til konsultasjoner før et eventuelt inngrep i deres tradisjonelle områder, samt at inngrep som gruveprosjekt først skal forhåndsgodkjennes av urfolket i området.

Hverken statene eller selskapene har brydd seg om denne retten, konkluderer rapporten.

Ført til voldelige konflikter

De har videre brukt uetiske og feilaktige metoder for å oppnå samtykke fra lokalbefolkningen i forbindelse med ekspansjon av sin virksomhet.

Dette har ført til et høyt konfliktnivå mellom selskapene og lokalbefolkningen, noe som har resultert i grove menneskerettighetsbrudd, som vold, tvangsforflytning og forfølgelse.

Flere menneskeliv har gått tapt i løpet av de 30 årene Cerrejón-gruva og de 10 årene Marlin-gruva har vært i drift.

Opp til Finansdepartementet

Oljefondets hjemmeside kommer det fram hvor mye Norges pensjonsfond har investert i de ulike selskapene.

SAIH mener Oljefondet ikke må investere i selskaper der urfolks rettigheter ikke har blitt tatt hensyn til.

Til NRK sier Oljefondets medieavdeling at det er opp til Finansdepartementet å avgjøre hvor Oljefondet skal eller ikke skal investere.

Rapporten lanseres kl. 1900 i kveld på Kulturhuset på Youngstorget i Oslo.

Marlin-gruva

Marlin-gruva til Goldcorp i territoriet til Mayafolkene Mam og Sipakapense. Den siste tiden har det vært store fredelige protester mot gruvevirksomhet i Guatemala. De har blitt møtt med politivold.

Foto: Pressebilde

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • – Ođđa neahttasiiddus sáhttá oažžut olu veahki

    Máŋggas leat vásihan sámevaši, muhto eai nu gallis dieđit dahje váidde dan. Sámedikkis čoahkkanedje odne olbmot og ođđa neahttasiidu samehets.no almmolaččat rahppui.

    Dás oažžu bagadusa maid sáhtát bargat jus vásihat sámevaši.

    – Mun orun oaidnimen ahte dás oažžu hui ollu veahki, dego mo galgá hállat dan birra, ja de gos fitne veahki, ja geasa sáhttá dieđihit. Nu dadjá Kárášjoga Sámi joatkkaskuvlla oahppi Julie Solbakken.

    Sámediggi ovttas politiijadirektoráhtain dat lea ráhkadan neahttasiiddu, mii galgá leat ávkin olles servodahkii.

    – Dat sáhttá leat skuvllas, sáhttá leat barggus, almmolaš lanjas vai neahtas. De dat galget sáhttit mannat dohko samehets.no siidui ja gávdnat daid dieđuid maid sii dárbbašit. Doppe sáhttá gávdnat olggos mo galgá váidat bolesiidda ovdamearkka dihte. Nu lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik sávvá dán siiddu álkidahttit váidima.

    – Mu dieđuid mielde ii lean mis oktage ášši diibmá, muhto olu cavgileamit. Mii sávvat dán bagadusa dagahit ahte eambbosat váldet oktavuođa minguin, sávvá Vandvik.

    Julie Solbakken
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK