Hopp til innhold

Reinsdyrene har fått egen fotballbane

Underlaget i reingjerdet til Spiertagáisá gjorde reinskillingen ekstra spesiell – den er nemlig av gamle fotballbaner.

– Både vi og reinen er rene. Vanligvis så må vi til den dammen der borte for å vaske av oss gjørme, forteller Marit Mathisdatter Anti.
Hele livet har hun vært en del av reindrifta, og reindrifta har vært en del av henne. Det moderne underlaget, som er tidligere kunstgressbaner, inne i reinskillegjerdet har allerede gjort underverker for trivselen, hverken mennesker eller dyr blir møkkete.

Marit Mathisdatter Anti

– Kunstgresset er så mykt at man får lyst til å legge seg nedpå, sier Marit Mathisdatter Anti.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


Vanligvis er det nemlig grus i skillegjerdene, og når masse rein og mange mennesker går på grusen i timevis, og regnet faller, da blir det til leire.


Reinskillingen er tiden da alle familiene i de ulike reinbeitedistriktene samles for å merke kalvene, og for å ta ut dyr til slakting.

– Så mykt at man får lyst til å legge seg nedpå

Spesielt for årets reinskilling er at Reinbeitedistrikt 14 – Spiertagáisá har nytt underlag i innhegningen. Underlaget er kunstgressmatter, og at det er fra gamle fotballbaner er lett å se, for de hvite linjene er der fortsatt.

Per John Anti

Leder for reinbeitedistriktet, Per John Anti, forteller at de har fått innvilget støtte på 900.000 kroner for å oppgradere skillegjerdeanlegget. Støtten har de fått fra Norske Reindriftssamers Landsforbunds pott som kalles «ubrukte midler». 75 prosent av investeringene har de fått støtte til, mens resten dekker de selv, største delen av kostnadene har gått til å oppgradere veien opp til anlegget.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK


– Reinsdyrene blir tammere og roligere på kunstgresset, de springer ikke rundt like mye, og da blir arbeidet lettere for oss, forklarer lederen for Spiertagáisá, Per John Anti.

Og det har Marit Mathisdatter Anti lagt merke til.

– Kunstgresset er så mykt at man får lyst til å legge seg nedpå, sier hun.

Kunstgressmattene har de fått fra fotballagene Porsanger og Nordlys, forteller lederen for distriktet. Fotballklubbene har lagt nye baner, og de gamle har fått ny bruk; der reinsdyrklov i stedet for fotballsko traver rundt.

En familiebegivenhet


NRK besøkte reinskillegjerdet til en av reinbeitedistriktene i Finnmark. Skillegjerdet ligger i naturskjønne omgivelser, Čorvošrohtu heter plassen, som ligger mellom Lakselv og Børselv.

Rundt skillegjerdet i Čorvošrohtu kan man se hele familiespekteret, oldeforeldre, besteforeldre, foreldre, barn, barnebarn og oldebarn. Noen er ikke gamle nok til å forlate barnevogna, men selv den eldste i distriktet er i full sving.

Bra for dyrets ve og vel

Mattilsynets distriktssjef i Midt-Finnmark, Hanne Marit Gran, synes tiltaket med kunstgress er positivt.

– Dyrene er renere før de skal til slakting, og i og med at de er roligere, så er det med på å heve dyrevelferden, sier Gran per telefon til NRK.

Hanne Marit Gran

Distriktssjef i Mattilsynet Hanne Marit Gran tror kunstgresset er med på å bedre dyrevelferden.

Foto: Privat


Hun legger til at det ikke er noe krav Mattilsynet har kommet med, men noe reindrifta selv har tenkt ut.

Glemte støvler – tok på fotballsko

Marits sønn, Per Ailu Anti, er fullt opptatt med merking inne i innhegningen. Han har på seg fotballsko. Vanligvis er det støvler som er det gjengse fottøyet, gjerne Yeti-støvler som er ekstra tykke og varme støvler, som Finnmarkingene bruker når de drar på snøskutertur.

Men i og med at man ikke blir like skitten nå, så er det mulig å ha på lettere fottøy. Selv om det er en annen grunn til at Per Ailu har tatt på seg andre sko:

– Jeg skulle egentlig ta på meg Yeti-støvler, men de glemte jeg igjen i bygda, så da ble det fotballsko denne gangen.

Med glimt i øyet forteller han at fotballskoene gir han ekstra godt grep på kunstgresset.

Noen er skeptiske til kunstgresset

Blant Spiertagáisás reindriftssamer finnes det også de som er skeptiske til kunstgresset, men de ønsker ikke å gå offentlig ut med det, men noe av det som bekymrer er hvordan underlaget blir når det fryser til. Blir det ikke for glatt? Og dermed kan reinsdyrene risikere å knekke beina?

Marit har liten tro på at det er tilfelle.

– Nei, jeg har jo sett at fotballspillere sparker fotball året rundt, også når det snør, og der har det jo gått bra, så da går det nok fint med reinen også, tror hun.

Per Ailu Anti

Per Ailu Anti har på sko som er laget for fotballbaner.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK


Og sønnen hennes forteller at kunstgresset ikke bare er til hjelp i arbeidet, men også i pausene.

– Før vi begynner med kveldsmerkingen pleier vi å sparke fotball. Vi setter ut mål inne i innhegningen, og da blir det ramme alvor. Både bestemødre og bestefedre deltar, så da må dere komme og se, kan love dere at det blir vanvittig trøkk her!

Forteller Per Ailu Anti med stor innlevelse, før han bryter ut i latter. Så om det blir fotball eller ei, så er i hvert fall humøret på topp.

Per Ailus fotballsko

Fotballskoene til Per Ailu Anti er godt brukte, men det er første gang han bruker dem under slakting. Han forsikrer at de gir han godt grep på kunstgresset.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.