Hopp til innhold

Slakteritabbe kan føre til lovbrudd

Reineiere som ønsker å følge loven, kan bli lovbrytere på grunn av grov tabbe av slakteriet.

Reinflokk

Flere reinbeitedistrikter har fått krav om å senke reintallet, men hvordan skal de gjøre det når slakteriene ikke tar imot rein, undrer formannen i Spiertagáisa reinbeitedistrikt i Karasjok. Bildet er tatt ved Guolašjávri i Nord-Troms, D-37 Skárfvággi.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Formann i Spiertagáisa reinbeitedistrikt i Øst-Finnmark Per John Anti er bekymret over at reindriftsutøvere i Finnmark ikke får slaktet reinen sin.

Per John Anti

Per John Anti

Foto: Karen Anne M Anti Kildedam / NRK

– Det er ikke bra, fordi det er best å slakte reinen nå om høsten når den er feit. Enkelte distrikt har i tillegg fått krav om å slakte ned til et bestemt antall rein. For dem er det enda verre, sier han.

Må slakte for å ikke bryte loven

For 2 år siden krevde myndighetene at Anti og de andre reindriftsutøverne i Karasjok-distriktet måtte senke distriktets reintall.

Formannen er glad for at det er godt samarbeid innad. De har allerede nådd høyeste reinantall-kravet, som er satt på 6300 rein.

Før årets vårflokk hadde Spiertagáisa 6200 rein.

– Men vi har ønske om å slakte i år også, for å holde reintallet under maksantallet, sier Anti.

Han forteller at de måtte slippe ut en del av flokken uten å ta ut en eneste slakterein, fordi slakteriene ikke kunne ta imot rein.

Anti har fått opplyst at det kun er slakteriene i Karasjok og Kautokeino som er åpne.

– Det er bare å beklage

Finnmark Rein AS daglig leder, Are Figved beklager på det sterkeste at Norges største reinslakteri ikke har hatt muligheten til å ta imot all rein.

Are Figved

Are Figved

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Det er rett og slett for dårlig det som skjedde denne uka. Reineiere er for oss nummer én, og det er vi som ikke har levert, sier Figved.

Figved lover imidlertid bedre vilkår for reindriftsutøvere fra mandag av.

– Vi har satt igang tre tiltak for å få opp slaktekapasiteten. På mandag åpner vi Varanger slakteri. Vi har leid inn flere arbeidere til slakteriet i Kautokeino som vil øke arbeidskapasiteten. Vi har også vært i kontakt med Nortura-ledelsen i Målselv. De har nå valgt å prioritere rein foran sau, sier Are Figved.

– Til neste uke vil vi ha veldig god kapasitet og alle vil få muligheten til å levere rein til oss, sier Figved.

Hvordan bestemmer dere hvem som kommer først til køen?

– Det er ingen først i køen, svarer han kort.

– Det er ingenting å forklare

Selv om neste uke ser lovende ut, så vil ikke daglig leder i Finnmark Rein AS gå nærmere inn på årsaken til katastrofeuken.

– Det er egentlig ingenting å forklare, sier han.

Hva er det som har skjedd?

– Det er bare for dårlig. Det vi har levert er for dårlig. Enkelt og greit, sier Figved.

Til Ávvir avis har Are Figved forklart at de gjorde en feil, når de ikke startet produksjon på alle tre slakteriene før slaktesesongen begynte. De åpnet bare to av dem.

Ifølge daglig leder har slakteriet kapasitet å ta imot 8000 rein i løpet av en uke.

Må slakte 2500 kalver

Spiertagáisa må slakte alle kalvene.

– Vi har en kalveandel på 60 prosent og det må vi ta ut, for å være på den rette siden av loven, sier Anti.

Reinbeitedistriktet både slakter og øremerker kalvene når de har reinen i gjerdet, men effektiviteten er ikke like god som i fjor.

– Vi må ta flere pauser enn vi hadde planer om. Vi må også fore reinflokken som skal til slakteriet, sier Anti.

Korte nyheter

  • Dáhtošii dutkat manne mánát rittus masse eadnegielas

    Les på norsk.

    Dán vahko lea Stuorradikkis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta gulaskuddan.

    77 jagi boares Jarl Hellesvik mielas leat maŋŋá soađi skuvlainternáhtat ožžon stuorra oasi sivas go sápmelaččat ja kvenat dáruiduhtto.

    Hellesvik, gii ieš orui internáhtas jagiid bajásšaddamis, mielas berre

    Hellesvik lea orron eanaš mánnávuođajagiid internáhtas, ja su mielas livčče berren eambbo dutkat manin mánát rittus masse sin eadnegiela, sámegiela, go mánát siseatnamis eai massán gielas.

  • Dutket kvenaid ja norggasuopmelaččaid

    Les på norsk.

    UiT dutkit dutkagohtet nuorra kvenaid ja norggasuopmelaččaid dearvvašvuođa. Dutkit leat čoaggigoahtán dieđuid ođđa dutkanprošektii.

    Dan muitala prošeavtta dutki ja poastadoavttir, Soile Hämäläinen.

    Prošeavtta ulbmilin lea ásahit bijuid mat loktejit skuvlla- ja dearvvašvuođabargiid máhttu, nu ahte buorebut sáhttet vuostáiváldet nuorra kvenaid ja norggasápmelaččaid.

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.