Ailo Gaup skrev sine romaner og dikt på norsk, men romanene ble kjent over riksgrensen. De ble oversatt til engelsk, tysk, fransk, og polsk.
Han ble født på Finnmarksvidda, ved Roavduoaivi, men bodde mesteparten av livet sitt i Oslo. Han døde onsdag etter fire måneders sykdom.
Kjent sjaman
I tillegg til hans talent innen skjønnlitteratur var han også en profilert sjaman.
Han har holdt flere kurs om sjamanisme og publiserte blant annet fagboka
Sjamansonen i 2005.
– Han kalte seg ikke for en sjaman, men han var inne på alternativ tanke, forteller Svein Birger Olsen.
– Ailo ville få folk til å realisere sitt eget liv ved å tenke litt annerledes, forteller Olsen.
VG journalist
På 70-tallet fikk VG nyte godt av skrivekunsten hans.
– Han var journalist for VG når jeg møtte ham for første gang, minnes Svein Birger Olsen om sin gode venn.
Lite visste han hvor god venn Ailo skulle bli når han traff han på en sosial aften i år 1975, arrangert av Oslo sami searvi.
– Oj! Det er jo 39 år siden. Jammen tida flyr unna, sier Olsen.
Han har gode minner om Ailo.
– Jeg husker at han ble vegetarianer når han bodde i Oslo, men når han kom til Kautokeino, så klarte han ikke å holde unna reinkjøtt.
Etablerte Det samiske nasjonalteatret Beaivváš
Ailo Gaup og Svein Bireger Olsen var en av flere som grunnla Beaivváš Sámi Teahter (senere Beaivváš Sámi Našunálateáhter) i 1981.
Svein Birger minnes at et av de første teaterstykkene var sterkt inspirert av Ailos dikt.
– Jeg husker ikke hvilken, og er også usikker på om diktet er publisert, sier han.
Diktet ble utviklet til teaterstykket "Våre vidder" som Ailo Gaup skrev. Teaterstykket var det første som Beaivváš viste.
Det triste dødsbudskapet
Olsen fikk vite om døsfallet i dag morgen.
– Jeg tar dødsbudskapet veldig tungt.
Olsen forteller at det var datteren til Ailo Gaup, Sarakka, som ringte og fortalte at faren hadde gått bort.
– Selv om jeg visste at han var veldig syk, og at budskapet ville komme, så var det veldig tungt å høre det, sier Svein Birger.
«Joik og kniven»
Vennen til Ailo Gaup er både sorgfull og tankefull. Mesteparten av tankene er positive. Han minnes spesielt et dikt «joiken og kniven».
– Ailo var en mann jeg kunne diskutere seriøse saker med, men han var veldig glad i en god spøk.
– Jeg fortalte han en gang hvordan diktet hans, altså «joiken og kniven», hadde blitt til «sangen og gaffelen». Når han hørte det kunne han ikke slutte å le, fordi han syntes det var så veldig artig, forteller Svein Birger.
Sluttet å snuse
Til slutt vil undertegnede avslutte artikkelen med å fortelle om et personlig møte med Ailo Gaup.
Jeg var i Oslo for å lage en TV-reportasje om sjamanisme, hvor Ailo var også med.
Foto: Frode Grønmo
Under opptakene tok vi en pause, og da måtte jeg spørre ham om han kan få meg til å slutte å snuse, siden han var en kjent sjaman.
Jeg ble skuffet over svaret hans.
– Det kan jeg ikke, svarte han.
Men han sa at han kunne «rense» sjelen min, og etter den seansen sa han:
– Nå kan du slutte å snuse når du føler at du er klar for det.
Jeg snuste noen måneder etter Oslo-besøket, men plutselig bestemte jeg meg for å slutte.
Nå er det rundt tre år siden jeg tok min siste snus.
