Hopp til innhold

Enstemmighet på verdenskonferansen

FNs verdenskonferanse om urfolk har nettopp vedtatt sluttdokumentet slik det forelå etter forhandlingene mellom statene.

FNs Verdenskonferanse for urfolk

Etter at konferansen bare hadde vart i underkant av tre timer ble sluttdokumentet vedtatt.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Ved akklamasjon ble sluttdokumentet vedtatt i FN i dag. Dokumentet er framforhandlet mellom statene og baserer seg på resultatet av konsultasjonsprosessen som er gjennomført med representanter for FNs syv urfolksregioner.

Vises til Alta-dokumentet

I dokumentet vises det også til det såkalte Alta-dokumentet som ble vedtatt den forberedende konferansen som fant sted i Alta i 2013.

Sluttdokumentet er handlingsorientert og har som mål å få gjennomført bestemmelsene i FN erklæring om urfolksrettigheter, som ble vedtatt av generalforsamlingen i 2007.

En av de viktigste paragrafene i sluttdokumentet er kravet om at inngrep i urfolks landområder og ressurser ikke skal kunne gjennomføres uten at urfolk har samtykket til det på et fritt og informert grunnlag.

Statene forplikter seg også til å konsultere og samarbeide med urfolks representative institusjoner i god tro før de vedtar lover og andre tiltak som kan berøre urfolk.

Forplikter seg til samarbeid

Videre forplikter statene seg i samarbeid med urfolk å utvikle og gjennomføre nasjonale handlingsplaner, strategier og andre tiltak for å oppnå målene i urfolkserklæringen.

FNs medlemsstater inviterer i sluttdokumentet menneskerettighetsrådet til å vurdere mandatet til Ekspertmekanismen for urfolks rettigheter slik at dette organet kan overvåke, vurdere og forbedre gjennomføringen av urfolkserklæringen.

Videre bes generalsekretæren om å tillegge en av sine høyere tjenestemenn eller kvinner, som er med på å ta avgjørelser på FNs høyeste plan ansvar for en handlingsplan om gjennomføring av urfolkserklæringen og urfolks rettigheter.

Status styrkes i FN-sammenheng

I det enstemmige sluttdokumentet bes generalsekretæren også om å foreslå hvordan urfolks egne representative organer skal delta i FN-sammenhenger .

FNs Verdenskonferansen for urfolk

Representanter fra Sametinget i Sverige sitter i den svenske regjeringens delegasjon. Om to år vil de kunne opptre på egne vegne.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Dette vil innebære at blant annet de nordiske sametingene vil representere det samiske folk uavhengig av sine respektive statlige delegasjoner.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK