Ved akklamasjon ble sluttdokumentet vedtatt i FN i dag. Dokumentet er framforhandlet mellom statene og baserer seg på resultatet av konsultasjonsprosessen som er gjennomført med representanter for FNs syv urfolksregioner.
- LES OGSÅ:
Vises til Alta-dokumentet
I dokumentet vises det også til det såkalte Alta-dokumentet som ble vedtatt den forberedende konferansen som fant sted i Alta i 2013.
Sluttdokumentet er handlingsorientert og har som mål å få gjennomført bestemmelsene i FN erklæring om urfolksrettigheter, som ble vedtatt av generalforsamlingen i 2007.
En av de viktigste paragrafene i sluttdokumentet er kravet om at inngrep i urfolks landområder og ressurser ikke skal kunne gjennomføres uten at urfolk har samtykket til det på et fritt og informert grunnlag.
Statene forplikter seg også til å konsultere og samarbeide med urfolks representative institusjoner i god tro før de vedtar lover og andre tiltak som kan berøre urfolk.
Forplikter seg til samarbeid
Videre forplikter statene seg i samarbeid med urfolk å utvikle og gjennomføre nasjonale handlingsplaner, strategier og andre tiltak for å oppnå målene i urfolkserklæringen.
FNs medlemsstater inviterer i sluttdokumentet menneskerettighetsrådet til å vurdere mandatet til Ekspertmekanismen for urfolks rettigheter slik at dette organet kan overvåke, vurdere og forbedre gjennomføringen av urfolkserklæringen.
Videre bes generalsekretæren om å tillegge en av sine høyere tjenestemenn eller kvinner, som er med på å ta avgjørelser på FNs høyeste plan ansvar for en handlingsplan om gjennomføring av urfolkserklæringen og urfolks rettigheter.
Status styrkes i FN-sammenheng
I det enstemmige sluttdokumentet bes generalsekretæren også om å foreslå hvordan urfolks egne representative organer skal delta i FN-sammenhenger .
Dette vil innebære at blant annet de nordiske sametingene vil representere det samiske folk uavhengig av sine respektive statlige delegasjoner.