Hopp til innhold

Kongekrabber på plenum

Kongekrabberegler som har kastet småbåtfiskere på land, skal opp til behandling i Sametingets plenumssamling i oktober.

Sametingets plenumsmøte

Også fiskeriminister Elisabeth Aspaker er invitert til plenumssamlinga hvor Sametinget skal diskutere hvilke fangst og forvaltningsprinsipper skal gjelde for kongekrabbefisket.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka gir ikke opp kampen mot de nye kongekrabberegler som har kastet småbåtfiskere i åpen gruppe på land.

Foto: Norske Samers Riksforbund

Dette opplyser sametingsråd Silje Karine Muotka.

– De plutselige forskriftsendringene for fiske av kongekrabber i slutten av juli, som stengte ut båter under seks meter i åpen gruppe, har virkelig aktualisert debatten om hvilke prinsipper som skal gjelde, forteller sametingsråd Silje Karine Muotka.

Nærings- og fiskeridepartementet har varslet full gjennomgang av forvaltningen til neste år.

– Derfor ønsker vi at Sametinget skal være i forkant og definere hvilke prinsipper vi står på, forteller Muotka i en pressemelding.

Sier nei til nedre grense

På plenumsmøtet som arrangeres i tidsrommet 6.-10. oktober, regner hun med stor støtte til de minste fiskerne, som ofte kombinerer inntekter fra krabbefisket med andre næringer.

Sametingsrådet mener at det ikke bør settes nedre grenser i fartøystørrelse.

– Det vil også være viktig å videreføre prinsippet om at det er de som taper på at krabben er der som skal ha nytte av fisket, heter det innstillingen fra sametingsrådet til plenumsmøtet

Fiskeriministeren kommer

Fiskeridirektoratets regiondirektør Hermod Larsen og fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker og regiondirektør Hermod Larsen i Fiskeridirektoratet er i ferd med å evaluere kongekrabbefisket.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Muotka er urolig over signalene som fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) har gitt så langt.

– Det virker som at hun ikke tar inn over seg konsekvensene disse forskriftsendringene får for folk langs kysten. Politikken er med på å rasere sjøsamisk nærings- og kulturgrunnlag, mener Muotka.

I denne sammenheng har hun beskyldt fiskeriministeren for å brutt konsultasjonsavtalen som Solberg-regjeringa har med Sametinget.

Men ministeren benekter avtalebrudd . Samtidig fastholder hun de nye krabbereglene.

Statsråden vil være tilstede på Sametinget under plenumsuka for å feire Sametingets 25-års jubileum.

- Jeg er glad for at hun kommer til Sametinget, og håper at hun tar seg tid til å høre på debatten i plenumssalen. Kongekrabbefisket er viktig for Sametinget og det samiske samfunnet, noe jeg tror ministeren vil kunne skjønne om hun overværer debatten, sier Muotka.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.