Hopp til innhold

– Storkommuner må ta vare på samisk språk

– Det er viktig at samisk språkforvaltningsområde videreføres i nye storkommuner, mener sametingsråd Ann-Mari Thomassen (NSR).

Ann-Mari Thomassen

Ved eventuelle kommunesammenslåinger, er det viktig at den samiske befolkningen får beholde opparbeidede rettigheter, mener sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Til tider diskuteres det ofte om kommuner som er medlemmer i samisk språkforvaltningsområde (ekstern lenke), kan slås sammen med en eller flere kommuner som ikke er medlemmer her.

– Da er det viktig at den samiske befolkningen får videreført de rettigheter som de har opparbeidet seg, mener Thomassen.

I de kommuner som er inkludert i det samiske språkforvaltningsområdet skal det være fullstendig likestilling av det samiske og det norske språk i offisielle sammenheng.

Kommuneproposisjonen som kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) la frem i mai i år, gjør spørsmålet om kommunesammenslåing enda mer aktuell. Også i samiske områder.

Storkommune i Ofotenregion

Ofoten regionråd har allerede invitert fem kommuner til å diskutere samarbeid, nemlig Narvik, Evenes, Ballangen, Tjeldsund og Tysfjord.

Blant disse er det kun Tysfjord som ligger innenfor samisk språkforvaltningsområde.

– Dersom kommune slås sammen i en storkommune, så må dette ikke føre til tap av samisk perspektiv, mener Thomassen.

Ordfører i Narvik, Tore Nysæter (H) forteller at spørsmålet vil bli diskutert i kommunestyremøte den 17. oktober hvor også Sametinget er blitt invitert til.

– Vi ønsker en åpen dialog om dette. I denne sammenheng vil det også være viktig med synspunkter fra Sametinget, svarer Narvik-ordføreren.

Roser Øst-Finnmark regionråd

Marianne Bremnes

Ordføreren Marianne Bremnes, utelukker ikke Harstad kommune kan slås sammen med samiske kommuner.

Foto: Martin Mortensen / NRK

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen har lagt merke til at dette spørsmålet opptar flere enn Sametinget. Leder i Øst-Finnmark regionråd, Frank Ingilæ, tok opp problemstillingen med statsråd Jan Tore Sanner denne uka.

– Må for eksempel Nesseby melde seg ut av samisk språkforvaltningsområde, hvis de blir slått sammen med nabokommuner som ikke er medlem, var en av problemstillingene som regionrådets leder tok opp på møtet i Oslo.

Ann-Mari Thomassen er glad for at denne problemstillingen tas på alvor.

– Men det viktigste i denne saka er at den samiske befolkningen ikke mister opparbeidede rettigheter i en eventuell ny storkommune, sier Thomassen.

Problemstillingen er kjent også for ordføreren i Harstad, Marianne Bremnes (Ap).

– Skulle det bli slik at Harstad, Skånland, Evenes med flere går sammen i en storkommune, så er det samiske perspektivet et høyst aktuelt tema i prosessen videre mot sammenslåing, svarer Bremnes.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK