Hopp til innhold

– Overlat regnskogen til urfolk

Regnskogfondets leder Dag Hareide mener verdens regnskoger kun kan bevares dersom urfolk forvalter skogene. Budskapet tar han også med til møtet med Ban Ki-moon i neste uke.

Regnskogen i Brasil

Halvparten av all regnskog i Amazonas kan bli ødelagt dersom alle de utbyggingsplanene som finnes i Amazonas-området gjennomføres, hevdes det i regnskograpporten som lanseres på torsdag.

Foto: Eva Bratholm/Norad

– Der hvor urfolk, og skogfolk som har levd en stund i skogen, får kontroll over sitt eget område, der står skogen på en helt annen måte, for eksempel har undersøkelser i Latin-Amerika vist at utenfor indianerterritorier ødelegges skogen 6 - 16 ganger så fort som innenfor, sier Hareide.

I morgen lanserer Regnskogfondet rapporten « State of the rainforest 2014».

Organisasjonen har i den anledningen samlet alle sine samarbeidspartnere til tre dagers seminar på Hurdal, etterfulgt av internasjonal konferanse i Oslo torsdag.

Kong Harald deltar også på konferansen. Han stiller blant annet til et lengre intervju med publikum til stede, der Kongen forteller om sitt besøk hos yanomamiene i Brasil i april 2013.

Kongen med jegerne

Kong Harald besøkte yanomamifolket i Amazonas i april 2014. Her er Kongen fotografert med noen av deres jegere.

Foto: Regnskogfondet Norge/ISA Brasil

60 urfolksledere

I overkant av 60 urfolksledere fra 11 regnskogsland er også blant Regnskogfondets inviterte gjester til konferansen.

Hareide er tydelig på at det er flere grunner til at det er disse representantene verdenssamfunnet bør lytte til, når bærekraftige leveveier i regnskogene skal diskuteres.

Urfolk og ansatte ved Regnskogfondet på seminar ved Hurdalssjøen.

Urfolk og ansatte ved Regnskogfondet har denne uken vært på seminar ved Hurdalssjøen.

Foto: Regnskogfondet

Organisasjonen har konsekvent søkt samarbeid med urfolksorganisasjoner i alle de land de nå arbeider i.

– Dette er mennesker som bodde i regnskogen først, de har bodd der i tusenvis av år, da har de rettigheter, vi kan ikke bare komme og si at her har vi noen gode ideer til hva vi skal gjøre, det er urfolkene selv som må være med å bestemme over dette, sier Hareide.

Mange urfolk som er opptatt av å bevare regnskogen lever i stater som undertrykker urfolk, og det er også en viktig grunn til å hjelpe urfolk med å nå fram med sitt budskap, påpeker Hareide.

Orienterer Ban Ki-moon

Dag Hareide

Leder i Regnskogfondet Dag Hareide reiser neste uke til New York for å orientere Ban Ki-moon om regnskograpporten.

Foto: Hansen, Erik Lindholm / Musdalslien, Anette

Rapporten «State of the Rainforest 2014», som er laget i et samarbeid mellom Regnskogfondet og GRID-Arendal, varsler fortsatt store utfordringer i arbeidet for å bevare verdens regnskoger.

– Budskapet i rapporten er at regnskogen ødelegges i et stort tempo, hvis man for eksempel gjennomfører alle de utbyggingsplanene som finnes i Amazonas-området, så vil halvparten av all regnskog i Amazonas bli ødelagt, sier Hareide.

Denne rapporten har også vakt interesse i FN.

Neste uke er Hareide invitert til New York av FNs generalsekretær, Ban Ban Ki-moon, for å orientere FN om innholdet i rapporten.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK