Hopp til innhold

Naturvernere frykter skuter-frislipp

Lovendring kan føre til bedre muligheter til fornøyelseskjøring med snøskutere. Dette får naturvernere til å rase.

Snøskuter

Det vil bli lettere for kommuner å etablere snøskuterløyper dersom lovforslaget fra Klima- og miljøverndepartementet blir vedtatt. Fylkesrådmannen i Finnmark mener at dette er et godt forslag.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Forslaget betyr i realiteten et snøscooter-frislipp som på lang sikt kan føre til store miljø- og naturødeleggelser, mener lederen i Naturvernforbundet i Finnmark, Vera Eriksen.

Det er Klima- og miljøverndepartementet som har sendt ut et forslag på høring , hvor det foreslås lettere adgang til kommunene å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Dagens praksis innebærer at det er fastsatt et tak på antall kilometer snøskuterløyper, og etablering av nye traseer forutsetter i utgangspunktet kutt i eksisterende løypenett.

Etter lovforslaget kan kommunene gjennom sin arealplanlegging vedta nye løyper uten hensyn til antall kilometer.

– Nei, dette lover ikke bra, svarer Eriksen.

Stadig flere snøskutere

Hun frykter for at lettere tilgang til fornøyelseskjøring, vil føre til ytterligere økning i antall snøskutere.

– Mens naturen blør, vil snøskuterforhandlere gni seg i hendene, mener lederen i Naturvernforbundet i Finnmark, Vera Eriksen.

Ved årsskiftet var det registrert 76.400 snøskutere her i landet . Antallet var mest i Finnmark, totalt 18.060. Det viser tall som NRK har fått fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

I fjor ble det førstegangsregistrert 4702 snøskutere her i landet, noe som var om lag 300 flere enn i 2012.

– Skaper muligheter

Øystein Ruud

Fylkesrådmannen i Finnmark, Øystein Ruud, mener at endringsforslaget kan føre til bedre lokal tilpasning av snøskuterløyper.

Foto: Bjarne Riesto / Finnmark fylkeskommune

Naturvernforbundet har tidligere sammen med fire andre organisasjoner, gått sammen om et opprop til Stortinget, der de sier et klart nei til å gi større selvstyre over motorferdsel i utmark.

Men forslaget får også støtte.

Fylkesrådmannen i Finnmark, Øystein Ruud, mener at dette er et godt grep, og anbefaler derfor fylkesutvalget til å støtte forslaget i sin behandling av høringssaka i morgen.

Også flere ordførere i Indre Finnmark, har gitt uttrykk for det samme.

Ordningen skaper store utviklingsmuligheter innenfor reiselivsnæringa , mener ordføreren i Nesseby, Knut Store.

Mindre makt til fylkesmannen

Den foreslåtte ordningen skiller seg vesentlig fra den eksisterende ordning ved at kommuner selv skal kunne etablere løyper uten behov for godkjennelse fra fylkesmannen eller andre instanser.

Imidlertid skal mulige konflikter med andre interesser utredes og tas hensyn til gjennom planprosesser.

Det skal også settes vilkår om at løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift eller kreve terrenginngrep.

– Slik som lovforslaget er formulert, med spesifikke krav til hensyn som skal ivaretas, vil det være gode muligheter for interessehavere og berørte parter å delta i planprosessene knyttet til etablering av løyper, sier fylkesrådmannen i sin saksutredning.

Den nye ordningen vil etter hans mening resultere i større handlingsrom i forhold til lokale tilpasninger og behov enn det som har vært mulig under nåværende ordning.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad