Hopp til innhold

Krever stans i vindmølleplanene

– Etablering av planlagt vindmøllepark i Kvalsund vil stride mot folkeretten. Det mener Samerådet, og krever full stans av prosjektet.

Vindmølle

Det vil være uforsvarlig å etablere vindmøller i viktige reinbeiteområder, mener Samerådet.

Foto: Pressebilde / Siemens

Mattias Åhren

Reindrifta må ikke stå alene i sin kamp mot arealinngrep, mener leder i Samerådets menneskerettighetsavdeling.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– I motsatt fall kan dette få fatale følger for Gearretnjárgga reinbeitedistrikt, mener jurist Mattias Åhren, som er leder i Samerådets menneskerettighetsavdeling.

Det skriftlige kravet om skrinlegging av planene ble sendt i dag til samtlige som på en eller annen måte er involvert i prosjektet.

– Alle med litt innblikk i reindriftsnæringa, vil forstå at man ikke kan ha et industriprosjekt midt i et kalvingsområde. Reindrift er en urfolksbasert levevei som har en egen beskyttelse i menneskerettighetsavtalen, forklarer Åhren.

Bønnebrev

Planene om vindmøllepark har skapt sterke reaksjoner også innad i reindriftsnæringa.

Da tidligere olje- og energiminister, Ola Borten Moe, besøkte Sametinget i fjor vinter, ble han overrekt et bønnebrev av reindriftsungdom.

Sitat fra bønnebrevet:

«Som unge reindriftsutøvere i reinbeitedistrikt 21 Gearretnjárga uttrykker vi stor bekymring for oss, vår slekt, kultur, identitet og levevei dersom Fálesrášša vindkraftverk i Kvalsund kommune, som det er gitt konsesjon for, blir realisert. Vi tar dette svært alvorlig og tungt, og er veldig bekymret og redd for vår framtid i Gearretnjárga. Dette medfører uvisse konsekvenser for både reinen og oss, og tynger oss psykisk.»

60 vindmøller

Det var i januar i fjor at Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) ga Finnmark Kraft AS konsesjon til bygging av Fálesrášša vindkraftverk i Kvalsund kommune.

Fálesrášša vindkraftverk er eid av Aurora Vindkraft AS som er et samarbeid mellom Finnmark Kraft og Fred Olsen Renewables. Planene er å bygge og drive cirka 60 vindmøller med et installert effekt på inntil 180 MV.

Kraftverket innebærer en investering på 2,5 milliarder kroner og vil kunne produsere nok strøm til 25.000 husstander.

– Gir kjærkommen ekstrainntekt

Ragnar Olsen, ordfører Kvalsund (Ap)

Ordføreren i Kvalsund, Ragnar Olsen, har et enstemmig kommunestyre bak seg når han ønsker velkommen til det planlagte vindkraftverket.

Foto: Allan Klo/NRK / NRK

Ordfører i Kvalsund kommune, Ragnar Olsen (Ap), har store forventninger til prosjektet som kan gi kommunen sårtrengte inntekter.

– Dersom investeringsplanen blir gjennomført, kan dette gi nærmere 15 millioner kroner i årlige eiendomsskatt til kommunen. Det er mye penger for en liten kommune, forteller Olsen.

Nye arbeidsplasser

Men prosjektet kan også bety flere faste arbeidsplasser.

– Det blir riktignok ikke det store antallet med nye arbeidsplasser. Men Kvalsund kommune er ikke akkurat bortskjemt i den sammenheng, og derfor ønskes hver eneste ny arbeidsplass velkommen, forklarer Olsen.

Leder i Samerådets menneskerettighetsavdeling, Mattias Åhren, har full forståelse for at kommunen vil omfavne nye skatteinntekter og arbeidsplasser.

– Men i denne saka blir dette av underordnet betydning. Veivalget handler om man fortsatt vil opprettholde den kulturbærende samiske næringa eller om man vil handle på tvers av folkerettslige forpliktelser, mener Åhren.

– Blir ikke overrasket

Kvalsundordføreren ønsker ikke å kommentere brevet som Samerådet har sendt.

– Men at rådet ønsker å slå ring om reindriftsnæringa overrasker meg ikke, svarer Olsen.

Selv om reindriftsnæringa er en arealavhengig næring, så tror han likevel at det vil være fullt mulig for næringa å tilpasse seg til en eventuell vindmøllepark i området.

Et enstemmig kommunestyre i Kvalsund kommune har gitt sin tilslutning til vindmølleplanene.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK