Hopp til innhold

Søppellagrene inspiseres

I september kontrollerer Miljødirektoratet og fylkesmannen avfallsdeponier i hele Norge, fordi de vil sjekke forurensningsnivået.

Søppelkategorisering

Avfallsdeponier over hele landet skal inspiseres. (Illustrasjonsbilde.)

Foto: Bo Eide

Kontrollørene fra fylkesmennene vil i år spesielt undersøkte hvordan deponiene håndterer sigevann og deponigass.

– Sigevann er den væsken som renner ut fra deponiene, så vi kommer til å kontrollere at dette vannet er godt nok renset, forteller overingeniør hos fylkesmannen i Finnmark, Johannes Abildsnes til NRK.

Sjekker at alt er i henhold

Det er avfallsdeponiene i Tana, Alta, Porsanger og Kvalsund fylkesmannen i Finnmark skal kontrollere.

– Vi vil sjekke hvilke rutiner de har, og hvordan de samler opp vannet, og se at der er i henhold til regelverket.

Kan gi luktplager

Potensialet for forurensning er stort fra deponiene med søppel, siden det er store mengder avfall som lagres i disse. Oppsamlingen av gass er viktig, ikke bare for å redusere utslippene av klimagasser, men også for at de ikke skal gi luktplager.

– Denne uka har vi første tilsyn, bekrefter Abildsnes.

I Finnmark ble en slik kontroll sist gjennomført i 2005, ifølge fylkesmannen.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.